• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Master of Science
  • View Item
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Master of Science
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Er det muligheter for Pareto-forbedringer i det norske merverdiavgiftssystemet?

Sand Sørsdahl, Kamilla; Myrmel, Julie Berg
Master thesis
Thumbnail
View/Open
MSC0522016.pdf (1.293Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2443809
Date
2016
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master of Science [1116]
Abstract
Det norske merverdiavgiftssystemet har en alminnelig merverdiavgiftssats på 25

pst. og flere reduserte satser (0 pst., 10 pst., og 15 pst.). Norge har ulike

merverdiavgiftssatser for ulike varer og tjenester, og systemet kalles derfor et

differensiert merverdiavgiftssystem. I 2015 utgjorde inntektene fra

merverdiavgiften om lag 19 pst. av statens inntekter, og er således viktige for

finansieringen av velferdsstaten Norge.

I denne hovedoppgaven undersøker vi om det er muligheter for Paretoforbedringer

i det norske merverdiavgiftssystemet.

En Pareto-forbedring innebærer at enten innbyggerne får bedre

forbruksmuligheter uten at staten får verre forbruksmuligheter, eller at staten får

bedre forbruksmuligheter uten at innbyggerne får verre forbruksmuligheter.

For å undersøke problemstillingen har vi gjennomført to komparative studier. I det

første komparative studiet var målet å identifisere det merverdiavgiftssystemet

med høyest ytelse og prestasjon. Ved å sammenligne merverdiavgiftssystemene i

Norge, Danmark, Sveits og Japan finner vi hvilket system som utøver bestepraksis

innenfor ti benchmarks, og samlet. Resultatet fra studien viste at Danmark utøvet beste-praksis.

I det andre komparative studiet undersøkte vi om det var muligheter for Paretoforbedringer

i det norske systemet ved en tilnærming til det danske systemet. En

tilnærming innebærer å øke de reduserte merverdiavgiftssatsene (10 pst. og 15

pst.) til én alminnelig sats (25 pst.). Vi har brukt ti måleparametere på statens og

innbyggernes forbruksmuligheter for å undersøke om tilnærmingen gir muligheter

for Pareto-forbedringer.

Tilnærmingen forventes å øke statens inntekter fra merverdiavgiften, slik at staten

får bedre forbruksmuligheter. Innbyggerne må derimot bruke en større andel av

sin inntekt på varer og tjenester. De får dermed i utgangspunktet verre

forbruksmuligheter.Innbyggerne kan imidlertid få økt sine forbruksmuligheter dersom staten bruker

inntektsøkningen på bedre offentlige tjenester. For at dette skal kunne kalles en

Pareto-forbedring må verdien av velferdsgodene være høyere enn innbyggernes

økte innbetalinger i merverdiavgift.

På kort sikt er det vanskelig å se for seg at de offentlige tjenestene kan forbedres

mer enn avgiftsøkningen. Vår konklusjon er derfor at det ikke er muligheter for

Pareto-forbedringer i det norske merverdiavgiftssystemet på kort sikt, ettersom

innbyggerne er forventet å få verre forbruksmuligheter.

På lang sikt er det derimot mulig at de offentlige tjenestene kan forbedres

tilstrekkelig. Dersom alle innbyggerne får tilgang på flere og bedre velferdsgoder,

som har en høyere verdi enn det innbyggerne må betale i øke merverdiavgifter,

forventer vi at innbyggerne får bedre forbruksmuligheter.

På lang sikt er vår konklusjon at det er muligheter for Pareto-forbedringer i det norske merverdiavgiftssystemet.
Description
Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Business law, tax and accounting - Handelshøyskolen BI, 2016
Publisher
Handelshøyskolen BI

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit