Er det muligheter for Pareto-forbedringer i det norske merverdiavgiftssystemet?
Master thesis
View/ Open
Date
2016Metadata
Show full item recordCollections
- Master of Science [1692]
Abstract
Det norske merverdiavgiftssystemet har en alminnelig merverdiavgiftssats på 25
pst. og flere reduserte satser (0 pst., 10 pst., og 15 pst.). Norge har ulike
merverdiavgiftssatser for ulike varer og tjenester, og systemet kalles derfor et
differensiert merverdiavgiftssystem. I 2015 utgjorde inntektene fra
merverdiavgiften om lag 19 pst. av statens inntekter, og er således viktige for
finansieringen av velferdsstaten Norge.
I denne hovedoppgaven undersøker vi om det er muligheter for Paretoforbedringer
i det norske merverdiavgiftssystemet.
En Pareto-forbedring innebærer at enten innbyggerne får bedre
forbruksmuligheter uten at staten får verre forbruksmuligheter, eller at staten får
bedre forbruksmuligheter uten at innbyggerne får verre forbruksmuligheter.
For å undersøke problemstillingen har vi gjennomført to komparative studier. I det
første komparative studiet var målet å identifisere det merverdiavgiftssystemet
med høyest ytelse og prestasjon. Ved å sammenligne merverdiavgiftssystemene i
Norge, Danmark, Sveits og Japan finner vi hvilket system som utøver bestepraksis
innenfor ti benchmarks, og samlet. Resultatet fra studien viste at Danmark utøvet beste-praksis.
I det andre komparative studiet undersøkte vi om det var muligheter for Paretoforbedringer
i det norske systemet ved en tilnærming til det danske systemet. En
tilnærming innebærer å øke de reduserte merverdiavgiftssatsene (10 pst. og 15
pst.) til én alminnelig sats (25 pst.). Vi har brukt ti måleparametere på statens og
innbyggernes forbruksmuligheter for å undersøke om tilnærmingen gir muligheter
for Pareto-forbedringer.
Tilnærmingen forventes å øke statens inntekter fra merverdiavgiften, slik at staten
får bedre forbruksmuligheter. Innbyggerne må derimot bruke en større andel av
sin inntekt på varer og tjenester. De får dermed i utgangspunktet verre
forbruksmuligheter.Innbyggerne kan imidlertid få økt sine forbruksmuligheter dersom staten bruker
inntektsøkningen på bedre offentlige tjenester. For at dette skal kunne kalles en
Pareto-forbedring må verdien av velferdsgodene være høyere enn innbyggernes
økte innbetalinger i merverdiavgift.
På kort sikt er det vanskelig å se for seg at de offentlige tjenestene kan forbedres
mer enn avgiftsøkningen. Vår konklusjon er derfor at det ikke er muligheter for
Pareto-forbedringer i det norske merverdiavgiftssystemet på kort sikt, ettersom
innbyggerne er forventet å få verre forbruksmuligheter.
På lang sikt er det derimot mulig at de offentlige tjenestene kan forbedres
tilstrekkelig. Dersom alle innbyggerne får tilgang på flere og bedre velferdsgoder,
som har en høyere verdi enn det innbyggerne må betale i øke merverdiavgifter,
forventer vi at innbyggerne får bedre forbruksmuligheter.
På lang sikt er vår konklusjon at det er muligheter for Pareto-forbedringer i det norske merverdiavgiftssystemet.
Description
Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Business law, tax and accounting - Handelshøyskolen BI, 2016