Begrensning av revisors erstatningsansvar
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2442243Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master of Science [1684]
Sammendrag
I denne oppgaven har jeg belyst temaet begrensning av revisors erstatningsansvar.
I de siste årene har mange diskusjoner om begrensning av revisors
erstatningsansvar dukket opp. Den 5. juni 2008 utstedte Europakommisjonen en
anbefaling til medlemslandene om å begrense revisjonsselskapenes sivilrettslige
ansvar, og Finansdepartementet sendte rekommandasjonen på høring den 17.
desember 2008 med høringsfrist 31. mars 2009. Frem til nå har mange europeiske
land innført lovbestemte grenser for revisors erstatningsansvar: Østerrike, Belgia,
Tyskland, Hellas, Nederland, Slovenia og Storbritannia (Speitzer og Jepsen 2013).
Og ifølge administrerende direktør Per Hanstad i Den norske Revisorforening blir
revisjonskvalitet i disse landene ikke svekket som følge av begrensningen.
Kanskje dette er en oppmuntring for Norge. Selv om Norge ikke forplikter seg til
å gjennomføre rekommandasjonen for det er ikke et direktiv, men en anbefaling,
er det likevel gunstig for Norge å ha et tilsvarende regelverk som EU har, med
hensyn til betydelig tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen og konkurranse i den
europeiske revisjonsbransjen. Derfor kan det bli nødvendig å gjennomføre
begrensning av revisors erstatningsansvar i det norske regelverket.
Jeg har stilt ”Bør revisors erstatningsansvar begrenses og hvordan skal det
begrenses?” som problemstilling. For å besvare spørsmålene analyser jeg
revisjonsbransjes struktur og endring i Norge, seks norske dommer om revisors
erstatningsansvar og ser jeg på andre lands situasjon om ansvarsbegrensning,
deretter redegjøres argumenter for og mot ansvarsbegrensningen. Det vil si at
oppgaven bygger på juridisk metode ved domsanalyse og casestudie om andre
lands situasjon. Ved analyser av dommene fokuserer jeg på om erstatningsbeløp
som revisor må betale er for høyt i forhold til revisors skyld og andre skyldig
parters medvirkning. Ved å se på andre lands situasjon tar jeg hensyn til deres
begrensningsregler, begrensningsmetoder og årsaker til innføring av
begrensningen, slik at det kunne bli en referanse til vurdering om
ansvarsbegrensning – nødvendighet og metoder i Norge. Til slutt sammenligner
jeg noen begrensningsmetoder.
Etter analyse av revisjonsbransje, dommene og vurdering av andre lands situasjon
konkluderer jeg at revisors erstatningsansvar bør begrenses. I praksis har revisor
ikke bare erstatningsansvar for egen skyld, men også for andres, for eksempel
styre og daglig leder som har hovedansvar for selskapets finansrapportering. Det er på tide å sette rimelige grenser for revisors erstatningsansvar. Og de rimelige
grensene må fungere effektivt uten å medføre svakere kvaliteten på
revisjonsarbeid. Etter begrensningen kan resten av skadelidtes økonomiske tap få
dekket fra ledelsen eller andre skadevolder.
Beskrivelse
Masteroppgave(MSc) i Master i regnskap og revisjon - Handelshøyskolen BI, 2016