Sosiale medier som relasjonsbygger
Abstract
Sosiale medier har utvilsomt endret samfunnet vårt. For veldig mange mennesker har Facebook, Instagram, Snapchat med flere på få år blitt viktig del av hverdagen vår. Selv om sosiale medier i utgangspunktet handler om mennesker og historiene mellom dem, gjør de iboende styrkene i disse mediene at det også ligger et stort potensiale for relasjonsbygging mellom merkevarer og kunder her.
Min tidligere arbeidsgiver Namsskogan Familiepark er en av Midt-Norges største turistattraksjoner, og er i tillegg en bedrift og merkevare i stor utvikling. Namsskogan Familiepark har vært aktive i sosiale medier over flere år. Det er også bakgrunnen for min interesse om hvordan merkevarer kan benytte sosiale medier for å bygge sterkere relasjoner med sine kunder. Disse faktorene resulterer i problemstillingen: «Hvordan kan Namsskogan Familiepark bruke sosiale medier for å styrke sine kunderelasjoner?»
For å kunne svare på denne problemstillingen startet jeg først med et omfattende litteratursøk for å finne teori om sosiale medier og relasjoner mellom kunder og merkevarer. Jeg har definert begrepet sosiale medier, og sett på hvorfor disse mediene har blitt så populære. I tillegg har jeg sett på ulike kanaler som faller innenfor definisjonen av sosiale medier. Videre har jeg sett på vareprat, utviklingen til elektronisk vareprat samt ulike modeller og teorier i feltet for relasjoner mellom kunder og merke.
I metodekapitlet gir jeg en fremstilling av den forskningsprosessen jeg har gjennomført, og forankrer problemstillingen i et deskriptivt design. Hensikten var å skaffe primærdata som gikk direkte på problemstillingen. Spørreundersøkelsen ble drøftet med både veileder og daglig leder i Namsskogan Familiepark. I tillegg kjørte jeg pretester blant ansatte i Namsskogan Familiepark og kollegaer av meg, for å sikre at undersøkelsen ble opplevd som forståelig. Undersøkelsen ble så delt på Namsskogan Familieparks egen Facebook-side, og av de totalt 581 som startet undersøkelsen, gjennomførte 495 personer.
Hensikten med den kvantitative datainnsamlingen er å skape en oversikt over hvordan kundene bruker sosiale medier, hva som er viktig for dem i sosiale
medier og videre hvilke innholdsmessige behov kundene har. I og med at undersøkelsen kun ble delt på Facebook, var naturligvis alle respondentene i en eller annen grad aktive i sosiale medier. Videre gjør jeg flere interessante funn både når det gjelder bruk av sosiale medier, og hvilket innhold respondentene setter pris på. Både spørreskjemaet og resultatene er tilgjengelig som vedlegg.
Etter å ha presentert resultatene av undersøkelsen, drøfter jeg disse funnene opp mot den teoretiske forankringen. Jeg presenterer denne analysen i kategoriene: Namsskogan Familiepark og sosiale medier, vareprat, fra en til alle til alle til alle, relasjonsbygging i sosiale medier, Social Media Trinity og fem formål for bruk av sosiale medier. Her trekker jeg fram de funnene jeg mener er mest relevant for problemstillingen. Fra teorien tar jeg med meg tre hovedfaktorer for relasjonsbygging: en følt personlig tilknytning, følelse av tilhørighet og en følelse av merverdi når man som kunde investerer tid og penger i merkevaren. Disse faktorene har jeg koblet med funnene fra undersøkelsen for å finne områder der Namsskogan Familiepark kan bruke sosiale medier til å styrke sine kunderelasjoner.
Til slutt i oppgaven konkluderer jeg, og gir mine anbefalinger basert på problemstillingen. Jeg strukturer anbefalingene mine i de ulike sosiale kanalene som jeg mener Namsskogan Familiepark bør satse på å bruke, og til dels hvordan man bør bruke dem. Her ser jeg på hvor mange kunder som bruker ulike kanaler, og hvilket innhold kundene forteller at de finner interessant.
Jeg anbefaler blant annet at man oppretter en blogg som gir rom for mer dyptgående innhold, og at man forsøker å ta i bruk Snapchat som er en kanal mange av kundene bruker per i dag. Alle de anbefalte tiltakene, mener jeg at legger grunnlag for en sterkere relasjon mellom kundene og Namsskogan Familiepark.
Description
Bacheloroppgave i Markedskommunikasjon fra Handelshøyskolen BI, 2014