| dc.description.abstract | 1. januar 1999 trådde dagens aksjelovgivning i kraft, Lov 13. juni 1997 nr. 44 Lov om aksjeselskaper (aksjeloven). Aksjeloven som ble utarbeidet i siste halvdel av 90-årene erstattet Lov 4. juni 1976 nr. 59 Lov om aksjeselskaper (aksjeloven). Det banebrytende med loven var ikke selve innholdet i den, men den nye allmennaksjeloven som gjeller for de største selskapene. For aksjeselskaper (AS, as, A/S) ble det flere sentrale endringer. Endringene forårsaket blant annet en forhøyet aksjekapital, innføringen av paragrafen om en forsvarlig egenkapital, og den såkalte 10 % regelen for utbytteberegning. Dagens aksjelovgivning viste seg å bli relativt kompleks og kravfull. Som det sto skrevet i informasjonsbrosjyren om loven; ”Lovtekster r ike altid så ett å fstå.” 1 Aksjeloven fra 1976 var gjeldene i over 20 år, men det kan virke som om levetiden til loven fra 1997 ikke blir like langvarig. Gjennom utbredelsen av informasjonssamfunnet og EU reglene om fri flyt av varer, tjenester, penger og mennesker, vokste det frem en trend på midten av 2000-tallet som gjorde at flere små bedrifter stiftet sine selskaper i utlandet. Bakgrunnen for dette var at lovgivningen for aksjeselskaper i utlandet var å anse som mer gunstig enn den norske lovgivningen. De siste års utvikling har ført til at den norske loven er klar for en modernisering. I 2011 ble utredningen om moderniseringen og forenklingen publisert. Utredningen som ble utarbeidet av advokat Gudmund Knudsen presenterte en rekke forslag til hvordan en kan forenkle, modernisere og tilpasse dagens lovgivning. Utbyttereglene, som denne oppgaven fokuserer på, er blant noen av reglene Knudsen foreslår å endre. Knudsen sitt forlag til endring av utbyttereglene vil medføre en reell forenkling av selve lovteksten. Forslaget ønsker å legge et sterkere fokus på styrets vurdering av behov for kapital og likviditet, og vil innebære at utbyttevurderingen flyttes vekk fra hva vi vil kalle en beregningsmodell” til en ”vurderingsmodell”. Det er usikkert om denne endringen vil medføre en faktisk forenkling. På samme måte som i 1997 foreslås et nytt moment, nemlig muligheten for å kunne utdele et ekstraordinært utbytte. Vi mener at utredningen har et relativt begrenset syn på denne muligheten for utdeling, men kan danne et grunnlag for videre forenkling og modernisering av loven. | no_NO |
