| dc.description.abstract | Oppgavens metodedel gir et kortfattet bilde av rettskildetilstanden som grunnlag for problemstillingens sentrale rettsregler og utviklingen av disse. Oppgavens hoveddel går innledningsvis gjennom ulike former for tjenester, særlig finansielle tjenester, herunder corporate finance‐tjenester. Merverdiavgiftsreformen 2001 om en generell merverdiavgift på omsetning av tjenester er sentral for tematikken og følger deretter. Det foretas derfor en kort og overordnet gjennomgang av nevnte reform i lys av oppgavens problemstilling, herunder utviklingen av merverdiavgiftssystemet i Norge og behovet for endringer som lå til grunn for reformen. Særlig settes fokus på unntak og fritak fra merverdiavgift. Finansielle tjenester, herunder corporate finance‐tjenester, danner rammen for nærmere eksemplifisering der også verdipapirhandellovens sentrale definisjoner kommenteres. Merverdiavgiftssystemets hensyn til nøytralitet, konkurransevridning og internasjonal tilpasning står sentralt, samt også hensyn til forenklinger i systemet. Det fokuseres mindre på hensynet til statens proveny. Oppgaven går deretter gjennom merverdiavgiftsloven § 3‐6 som omhandler unntak fra merverdiavgift ved omsetning og formidling av finansielle tjenester. Formidling av slike tjenester danner utgangspunktet for meglerrollen og tilhørende meglingstjenester. Utvikling av internasjonal rett står sentralt i sammenligning med, og utvikling av, norsk rettspraksis på området. Oppgaven konkretiserer også begrepet corporate finance‐tjenester, særlig i tilknytning til utenlandsk rettspraksis. Konkretisering av norsk rettspraksis følger i stor grad fra sakskomplekset rundt Carnegie/ABG‐saken, der nevnte tjenester ved fusjon til slutt ble ansett avgiftspliktige, mens tjenester ved salg av selskaper ble vurdert unntatt fra merverdiavgift. Problemstillinger rundt forståelse og praktisering av unntak for finansielle tjenester har vært til dels sammensatte og komplekse. Rettstilstanden før Carnegie/ABG‐dommen i Høyesterett var usikker og rettskildebruken til dels meget fragmentert. Dette ble godt belyst gjennom saksgangen til nevnte dom som i alle instanser hadde varierende rettsanvendelse og bevisvurdering. Det brukes således mye plass i oppgaven til denne gjennomgang. Dommen som prejudikat antas å ha en klargjørende effekt på rettsforståelsen. Etter mitt syn vil Carnegie/ABG‐dommen og dens premisser kunne stabilisere rettstilstanden på området, noe som dog gjenstår å se da dommen er relativt fersk i rettskildesammenheng (rettskraftig 22. desember 2009). Det vil være av stor interesse å se hvordan dommen som prejudikat vil bli benyttet som rettskildefaktor ved tolkning av relevante rettsregler – av så vel avgiftsforvaltning og domstoler som de næringsdrivende selv. Definering av megleroppdrag og bruk av den ulovfestede hovedytelseslæren vil etter mitt syn stå sentralt – særlig i tilknytning til prosesser som omhandler avgiftsrettslige spørsmål ved transaksjoner med verdipapirer og andre tilgrensende problemstillinger. Oppgavens avslutningsdel vier oppmerksomhet til dommens anvendelse og tilgrensende konsekvenser etter dens rettskraft. Særlig legges det vekt på bruk av dommen i avgiftsforvaltningen. Det foretas også avslutningsvis en kort sammenligning med svensk avgiftspraksis fra sentrale problemstillinger. Jeg ønsker å presentere Carnegie/ABG‐saken detaljert fra de ulike instanser. I tillegg avsettes spalteplass til merverdiavgiftssystemet på området. Dette er bevisste valg som medfører noe repetisjon og øker oppgavens omfang. | no_NO |
