Inntektsføring av fraktavtaler i shippingbransjen etter IFRS

Abstract

Inntektsføring av fraktavtaler i shippingbransjen etter IFRS. fraktavtale til lossing av den inneværende fraktavtale. Slik den foreslåtte modellen for inntektsføring fremkommer i høringsutkastet, vil den etter vår mening ikke tillate aktivitetsbasert inntektsføring av fraktavtaler. Vi er av den oppfatning at kontrollbegrepet er svakt utformet i relasjon til tjenesteleveranser. Standardsetterne har i de senere tentative beslutninger videreutviklet kontrollbegrepet slik at det i langt større grad er tilpasset tjenesteleveranser. Hvis de tentative beslutninger for kontrollbegrepet i relasjon til tjenester tas til følge i den endelige standarden, mener vi at fraktavtaler skal inntektsføres i takt med den aktivitet som utføres. Den foreslåtte modellen for inntektsføring har imidlertid større fokus på kontrakten mellom avtalepartene sammenlignet med gjeldende IAS 18. Vi mener at et slikt kontraktsfokus medfører at fraktavtaler i større grad skal inntektsføres over tidsperioden ”load-to-discharge”. Denne inntektsperioden er tidsrommet mellom lasting og lossing av inneværende fraktavtale, og ekskluderer følgelig inntektsføring ved tidsrommet for en eventuell mobilisering av skipet i forkant av lasting. Vi har i oppgaven hovedsaklig fokusert på de grunnleggende kvalitetskravene relevans og validitet i det konseptuelle rammeverk. De forsterkende kvalitative egenskaper er omtalt i den grad foreslått modell endrer oppnåelsen av disse ved regnskapsføring av fraktavtaler. Vi argumenterer i oppgaven for at kvalitetskravet relevans kun er oppfylt på en god måte der hvor fraktavtaler inntektsføres slik at regnskapsrapporteringen viser den underliggende aktivitet utført av foretaket. En slik argumentasjon leder til at inntektsføring av fraktavtaler etter høringsutkastet fører til en dårlig oppfyllelse av kvalitetskravet relevans. Ved oppdateringen av kapittel 3 i det konseptuelle rammeverk har det tidligere kvalitetskravet pålitelighet blitt erstattet med validitet. Vi mener at oppfyllelsen av kvalitetskravet validitet er god hvis regnskapsrapporteringen reflekterer de økonomiske realiteter ved en fraktavtale. Vi har i oppgaven definert enkelte kriterier for vurderingen av de økonomiske realiteter i relasjon til inntektsføring av fraktavtaler. Ved inntektsføring etter gjeldende bestemmelser i IAS 18 er det etter vår mening ikke en fullgod oppfyllelse av validitet. Vi konkluderer imidlertid med at regnskapsføring etter tentative beslutninger vil medføre en forbedret oppfyllelse av dette kvalitetskravet ettersom regnskapsrapporteringen i større grad vil reflektere formalitetene ved fraktavtalen.