Derfor skifter selskap revisor : en studie av revisorskifter blant norske aksjeselskap

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er norske aksjeselskapers skifte av revisor. Oppgaven søker å gi svar på hvorfor og hvor ofte selskap skifter revisor. Til sist forsøker jeg å finne ut hvorfor mange selskap aldri bytter ut sin revisor. Masteroppgaven er etnologisk i sin tilnærming, og bygger både på intervjuer av ledere i norske aksjeselskap og en gjennomgang av kunngjorte revisorendringer i Foretaksregisteret. I arbeidet med å besvare oppgavens forskningsspørsmål har jeg foretatt totalt 201 intervjuer og gjennomgått over 12 000 kunngjøringer. Undersøkelsene viser at i perioden 2001-2010 har årlig mellom 7,5 og 11,5 prosent av norske aksjeselskap skiftet revisor. Det har ikke vært noen entydig utvikling i antallet skifter i denne tiårsperioden. Kun 2,1 prosent av selskapene skiftet i 2010 revisor som følge av misnøye med revisoren. 1,8 prosent skiftet for å samle revisjonen av flere av sine selskap hos ett revisjonsforetak. Revisor-fratredelser medførte at 1,2 prosent av selskapene måtte skaffe seg ny revisor. Ved valget av ny revisor legger hvert tredje selskap avgjørende vekt på anbefalinger fra andre eller egne erfaringer fra tidligere samarbeid med revisoren. Kun 8 prosent oppgir at revisors honorar har vært avgjørende for hvilken revisor selskapet har valgt. Selskapene som ble stiftet i 2000, og som fortsatt eksisterte ved utgangen av 2010, har i gjennomsnitt skiftet revisor én gang i løpet av denne elleveårsperioden. 35 prosent av selskapene har beholdt den samme revisoren i hele perioden. Blant disse er fire av fem selskap fornøyd med kvaliteten på tjenestene, mens kun hvert fjerde selskap mener det er bra samsvar mellom revisors honorar og tjenestene som blir utført. De fleste begrunner sin lojalitet til revisor med god kvalitet på tjenestene, men det er også flere som beholder den samme revisoren fordi de mener det er for arbeidskrevende å gjennomføre et revisorskifte. Denne masteroppgaven har vist at det er relativt få selskap som foretar et revisorskifte på grunn av misnøye med revisoren. Mange uttrykker likevel stor frustrasjon over nivået på revisjonshonoraret, og da gjerne revisors timeforbruk. Revisjonsforetakene synes derfor å ha en stor kommunikasjonsmessig utfordring når det gjelder å forklare og begrunne timeforbruket og faktureringen. At misnøyen er størst blant de små selskapene, som nå i mange tilfeller er fritatt revisjonsplikt, gjør det ekstra viktig for revisjonsforetaket å fokusere på denne utfordringen.