Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet: En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen
Research report
View/ Open
Date
2003Metadata
Show full item recordCollections
- Research Reports [141]
Abstract
Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utviklingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble underlagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosentlignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue.
Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn-skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirkeforetak på grunn av organisasjonsformens særpreg. Beskatningen av ko-operasjonen var den mest omstridte delen av samvirkebeskatningen, men handelsstandens endringsforsøk mislyktes i mellomkrigstiden. Til tross for at forsvarerne av samvirkebeskatningen la stor vekt på organisasjons-formens egenart tilsa særskilte regler, har de aldri foreslått felles skatteregler for samvirkeforetak uavhengig av sektor. Da prosentligningen ble avviklet i 1992, fikk samvirke en skattefri avsetningsordning til felleseid egenkapital i stedet. Det representerte en videreføring av skattefordeler.
Rapporten har ikke hatt som ambisjon å kvantifisere skattefordelene. Mye tyder likevel på at skattefordelene i forhold til aksjeselskap økte fra 1920-tallet og frem til 1970-tallet. Skattefordelene utgjorde likevel neppe noen avgjørende forklaring på samvirkets suksess i primærnæringene og daglig-vare-handelen.
Series
Research Report02/2003