Statsmakt og mediemakt

Abstract

Rapporten inneholder fire essays om to mediepolitiske tema: Statens tiltak for å begrense eierkonsentrasjon i mediene, og dens bebudede tiltak for å fravriste eierne kontrollen med innholdet i sine egne medier. Tiltakene begrunnes i hensynet til ytringsfriheten, de reelle ytringsmulighetene og mangfoldet i mediene. Rapporten stiller spørsmålstegn ved denne begrunnelsen. Mye kan tyde på at det heller er statens egne interesser den søker å ivareta med sine tiltak.

1. "Mediekonsentrasjon og maktmisbruk" drøfter betydningen av å velge "føre var" fremfor "etter snar" som metode for å hindre misbruk av mediemakt. Konklusjonen er at det valgte "føre var"-prinsipp for regulering av mediekonsentrasjon ikke skiller mellom bruk og misbruk av makt. 2. "Konkurranselov og medieeierlov" drøfter nytten og nødvendigheten av å dobbeltkontrollere eierskapet til mediene. Det hevdes at det som kan gjøre eierskapsloven til et hensiktsmessig supplement, er å erstatte den nåværende eierskapsbegrensning, knyttet til andel av avisbransjens totalopplag, med en begrensning på antall avisbedrifter det skal være mulig å eie. 3. "Redaktørplakaten - en alternativ fortolkning" stiller spørsmålstegn ved forestillingen om at plakaten gir redaktørene all makt. 4. "Lovfesting av redaktørens uavhengighet" stiller spørsmålstegn ved ønskverdigheten av å lovfeste et prinsipp som gir redaktøren all makt - og eierne ingen makt - over medienes innhold.