Mediemakt og mediemonopol

Abstract

Rapporten inneholder to arbeider med nært slektskap til hverandre:

1. Mediemakt, bransjemakt, markedsmakt 2. Mediepolitikken og det lokale monopol

I det første arbeidet blir det gitt en empirisk beskrivelse og teoretisk drøfting av maktforholdet mellom aktørene i de to største mediebransjene, målt i antall bedrifter (avis og radio), og i de geografisk definerte markedene for disse mediene, fra det nasjonale nivå ned til det minste tettsted med eget medietilbud. Bransjeanalysen stiller spørsmålstegn ved forestillingen om høy grad av konsentrasjon, i hvert fall hvis eierskap til bedriftsenhetene legges til grunn. Markedsanalysen, derimot, viser at med unntak av det nasjonale nivå og Stor-Oslo, er monopolet den fullstendig dominerende form for markeds-makt i medie-Norge.

I det andre arbeidet drøftes disse funnene i forhold til den offentlige mediepolitikk, spesielt pressestøtten. Det påpekes at mediestrukturen er blitt slik både på tross av og på grunn av den offentlige politikk. Videre blir det påvist hvilken omstrukturering av mediemarkedet som må finne sted, dersom det virkelig skulle være ønske om å realisere det mediepolitiske målet om konkurranse på flest mulig nivåer. Endelig blir det fremmet forslag til hvordan staten ved sine regulerende tiltak samt sitt eget eierskap til massemedier kan bidra til en slik omstrukturering. Det antydes det imidlertid at omkostningene for staten selv kan bli for store til at den vil bidra med de tiltak som kan føre til konkurranse eller "ytre mangfold" i det norske mediesystemet.

Arbeidet med rapporten er utført i 2001, hovedsakelig før regjeringsskiftet i oktober. Det er finansiert av Hamrin-stiftelsen.