| dc.description.abstract | Notatet gir innledningsvis en kort fremstilling av EU´s vedtak om ”listeføring, d.v.s. at medlems-landene kan, uten å komme i strid med EU´s generelle bestemmelser, vedta at visse nasjonale eller internasjonale begivenheter som er av ”vesentlig samfunnsmessig betydning” skal stilles til rådighet for fjernsynsselskaper som de aller fleste seere har adgang til å ta inn vederlagsfritt. Notatet gir likeledes en kort gjengivelse av den norske regjerings forslag til endring i Kringkastingsloven, i samsvar med EU-vedtaket.
Notatets hovedformål er å analysere de argumenter som er angitt fra EU og fra norske myndigheter som begrunnelse for vedtaket.
I teorien kan det tenkes at vedtaket kan begrunnes med at vi her står overfor et fellesgode og at dette, på grunn av markedsimperfeksjoner, ikke blir optimalt utnyttet. Men en slik begrunnelse er ikke angitt og det kan forøvrig anføres sterke invendinger mot en slik betraktningsmåte.
I praksis er det hensynet til seerne som er anført som argument. Det er imidlertid et problem at hvis de begivenheter det er tale om er så populære som det er anført, burde denne popularitet avleses ved seernes betalingsvillighet. Dersom betalingskanaler ikke når en høyere seerdekning enn f. eks. 40 prosent, er dette ikke en indikasjon på manglende tilgjengelighet, men på manglende seerinteresse.
I notatet redegjøres for regulatoriske problemer som nødvendigvis vil oppstå som følge av listeførings-vedtaket. Konklusjonen er at det er vanskelig å se det som søkes oppnådd, kan forsvare de regulerings-kostnader som vil melde seg. | en |
