dc.description.abstract | I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i påstanden om at byggenæringen er lite innovativ. Dette forklares ofte med at bedrifter i byggenæringen investerer lite i forskning og utvikling (FoU), og at de er svake på å etablere langsiktige relasjoner til andre. Samtidig beskrives denne næringen som kompleks og fragmentert, med et stort antall spesialiserte bedrifter av ulik størrelse og organisasjonsform. Spørsmålet vi stiller her, er derfor hvilke forskjeller og likheter som finnes mellom ulike bransjer i næringen når det gjelder innovasjon. Gjelder de lave investeringene i FoU og relasjoner for hele næringens verdikjede, eller finner vi at noen bransjer utmerker seg på det ene eller andre området? Diskusjonen er basert på funn fra en studie av bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen innenfor forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge (EKN)1, som ses i lys av eksisterende teori og forskning på innovasjon både generelt og i byggenæringen spesielt. Funnene viser at det er forskjeller mellom ulike bransjer når det gjelder FoU-investeringer og investeringer i relasjoner til andre aktører, men at det sammenliknet med andre næringer likevel er et tydelig uutnyttet potensial på tvers av bransjene. Vi konkluderer med at næringen som helhet derfor har noen utfordringer som må løses, men at det samtidig er et behov for en bedre forståelse av hvordan innovasjon kommer til uttrykk i denne næringen, og hvordan innovasjonsprosessene faktisk foregår. Dette krever igjen at man identifiserer indikatorer på innovasjon som tar kunnskapens praksisbaserte natur til etterretning. | no_NO |