Kjeder, entreprenørskap og antropologisk kunnskapsdannelse

Abstract

Temaet for artikkelen er hvilken rolle entreprenørskap har spilt i varehandelsrevolusjonen, det at tusenvis av uavhengige bedrifter har blitt integrert i enorme globale varehandelskjeder. Transformasjonene har ikke skjedd gjennom mekanisk tilpasning til teknologiske innovasjoner, globalisering av produksjonen eller nye organisatoriske formater slik det ofte fremstilles i businesslitteraturen. Artikkelen viser hvordan endringene har blitt kjempet gjennom som følge av entreprenørers ofte motstridende hensikter og forsøk på å finne lokale løsninger. Artikkelen gjennomgår særtrekkene ved den diskursive formasjonen som er dannet rundt entreprenøren som kunnskapsobjekt, og bruker dette som springbrett for å identifisere entreprenører og deres rolle for kjededannelsen. Denne fremgangsmåten benevnes i artikkelen som «en ny-etnografisk orientering», og det påpekes at en slik orientering har manifestert seg i faget de siste ti år. Den består av koblinger mellom diskursanalytiske innsikter og den formen for refleksiv, erfaringsbasert kunnskap som tradisjonelt har vært antropologiens varemerke. Den nye litteraturen viser med all tydelighet verdien av det antropologiske prosjekt, som er å dokumentere menneskelig variasjon og muligheter. Spesielt i møtet med usikkerheten og mangetydighet som preger økonomisk virksomhet i dag, er etnografi en god base for kunnskapsutvikling i møtet med de ensrettende systemforklaringer det lett gripes til. Det empiriske materialet er hentet fra noen kritiske år i en norsk varehandelskjede da de siste sporene etter en frivillig medlemsorganisasjon ble feiet vekk og nye supermarkedsrutiner ble forsøkt innført – alt mens kundene knapt merket de harde kampene som påvirket formen og kvaliteten på varestrømmene frem til dem.