Anvendelse av presisjonsvillkåret i oppkjøpsprosesser

Abstract

Masteroppgavens tema er innsideinformasjon i oppkjøpsprosesser. Oppgaven skal belyse anvendelsen av presisjonsvilkåret i vennlige oppkjøpsprosesser. Vi tar utgangspunkt i perspektivet til utstedere på regulerte markeder. Oppgavens rettslige grunnlag er markedsmisbruksforordningen og vi benytter derfor EØS-rettslig metode. Vi anerkjenner likevel at norske rettskilder kan påvirke norsk praksis på området.

Presisjonsvilkåret utledes fra ordlyden «presise opplysninger» i markedsmisbruksforordningen art. 7. Vilkåret består av to kumulative kriterier, eksistenskriteriet og spesifikasjonskriteriet. Vilkårets innhold er omdiskutert og det finnes store avvik mellom de ulike tolkningene. Dette er uheldig da definisjonen av innsideinformasjon anvendes ved både strafferettslige, forvaltningsrettslige og privatrettslige sanksjoner.

Oppgavens hensikt er å definere klarere grenser for presisjonsvilkåret og således forenkle markedsdeltakeres vurdering. Det har derfor vært nødvendig å gjennomføre en inngående juridisk tolkning av bestemmelsen. Ved å anvende bestemmelsen på oppkjøpsprosesser, har vi hatt mulighet til å undersøke hvordan regelverket fungerer i komplekse flerleddede prosesser med mange involverte. Innfallsvinkelen har gjort det mulig å identifisere definisjonens ytre rammer.

Vi konkluderer med at presisjonsvilkåret som regel oppfylles ved forhandling om- eller inngåelse av en intensjonsavtale. Alternativt i det etterfølgende trinnet om due diligence og verdsettelse. Oppgaven viser dog at presisjonsvilkåret kan oppfylles enda tidligere i oppkjøpsprosessen, avhengig av de konkrete forhold. Presisjonsvurderingen kan være krevende og må gjennomføres basert på en helhetlig tilnærming til spørsmålet. Oppgaven fremholder at eksistenskriteriet stiller krav til sannsynlighetsovervekt for fremtidige mellomliggende trinn, samt at spesifikasjonskriteriet må vurderes med utgangspunkt i en fornuftig investor.