Optimalisering au M&A - Et juridisll strategisll perspelltiu

Abstract

Det er forsket mye på fusjoner og oppkjøp (M&A), og det blir hyppig diskutert i forskningslitteraturen om det lønner seg å gjøre en M&A eller ikke. Studier viser at 70 % til 90 % av M&A ikke blir vellykket, men årsaken til dette enes de ikke om. Denne oppgaven redegjør for hvordan man med en strategisk tilnærming til de juridiske problemstillingene som oppstår i en transaksjon, kan bidra til å skape en vellykket M&A. Utfordringen som umiddelbart oppstår, er hvordan man i praksis kategoriserer en M&A som vellykket eller mislykket. Er det aksjekursen som er avgjørende, eller er det selskapets egne strategiske måloppnåelse som er viktigst? Hvem en M&A bør skape verdi for, er sentralt å vite for å vurdere dette. Etter intervjuer med ledende eksperter på området virker det som om de foreliggende strategiske mål med transaksjonen er viktigere enn aksjekursen, og at enhver M&A må skape mest verdi for kjøper av målselskapet. Flere M&A skaper derimot ikke verdien kjøper så for seg. Det er forskjellige meninger om hvorfor det er slik. Mange mener at hovedproblemet ligger i forskjellige integrasjonsutfordringer. Derimot virker det å være mindre interesse for å utforske hvor mye juridiske utfordringer faktisk betyr for verdiskapingen i en M&A. Basert på intervjuer, undersøkelser og egne refleksjoner, er det klart at det finnes et uforløst potensial for å skape mer verdi i en M&A ved å løse enkelte juridiske problemstillinger strategisk fornuftig.

Dersom målselskapets aksjer ikke er notert på børs, skaper det verdi å ha en god juridisk strategi under forhandlingene. Det er viktig å utforme hensiktsmessige avtaler med selger, og spesielt viktig å gjøre en god juridisk DD. Dersom målselskapets aksjer er notert på børs er det viktig å utforme en god juridisk strategi som tar hensyn til reglene om flagging, tilbudsplikt og frivillige tilbud. Spesielt interessant er det hvordan verdipapirhandelloven § 6-19 (2) ser ut til å skulle tolkes. Bruk av bestemmelsen kan øke kjøpers forhandlingsfrihet, og kan i visse oppkjøpssituasjoner benyttes for å forhandle med individuelle aksjonærer. Ved en god strategi slipper dermed kjøper å fremme frivillige tilbud til alle aksjonærene. Dette vil i mange tilfeller minimere vederlaget kjøper må betale for å tilegne seg kontroll i selskapet. Det går verken på bekostning av det samfunnsøkonomiske overskuddet eller samfunnets nytteverdi. Et fornuftig juridisk strategisk perspektiv på problemstillingene, kan optimalisere en M&A.