| dc.description.abstract | Oppgaven tar for seg to omdiskuterte regler i OECDs modellskatteavtale, nemlig artikkel 10 om «beneficial owner» og den generelle omgåelsesregelen i artikkel 29 (9), «The Principal Purpose Test». Vi har sett på sammenhengen mellom dem og særlig adgangen til å anvende «The Principal Purpose Test» dersom skattyter allerede er å anse som «beneficial owner». Bakgrunnen for temaet er det faktum at store konserner i dag oppretter selskapsstrukturer i hele verden med de formål å minimere skattekostnadene sine. Ved å sende utbyttene sine gjennom selskaper i land med mindre skattetrykk, unngår konsernene høye skattesatser i enkelte land. I tillegg til tapt inntektsbeskatning hos den enkelte stat, skapes en urettferdig konkurransefordel for ressurssterke internasjonale selskaper med den følge at alminnelige skattebetaleres frivillige etterlevelse undergraves. Gjennom OECDs modellskatteavtale art. 10 og 29 (9) forsøker OECD å forhindre denne typen skatteomgåelse. Art. 10 om «beneficial owner» er en tilordningsregel som fremsetter visse krav til skattyters rettigheter til utbyttet dersom skatteavtalens fordeler skal komme til anvendelse. Art. 29 (9) er en generell omgåelsesregel hvor skattyters intensjoner ved disposisjonen vurderes, i tillegg til at disposisjonen vurderes opp mot skatteavtalens formål. De to vilkårene refereres henholdsvis til som det subjektive og det objektive vilkåret.
Funnene i oppgaven tyder på at reglene ikke nødvendigvis overlapper hverandre, men at adgangen til å bruke «The Principal Purpose Test» er begrenset til grove tilfeller av omgåelse. For det første vurderes skatteavtalens formål allerede ved tolkningen av begrepet «beneficial owner», jf. Wienkonvensjonen art. 31. Dette innebærer at når disposisjonen skal vurderes opp mot skatteavtalens formål etter OECDs modellskatteavtalen art. 29 (9) vil det kreve mer for å omgjøre en avgjørelse dersom skattyter allerede er å anse som «beneficial owner». En grundig gjennomgang av det subjektive vilkåret i «The Principal Purpose Test» støtter opp om at tilgangen må forstås som noe snever. Isolert sett kan vilkårets ordlyd indikere at det foreligger en vid tilgang for skattemyndigheter til å anvende gjennomskjæringsregelen, men regelens kommentarer tilbakeviser dette. Formuleringen «not lightly assumed», sett i sammenheng med at regelen skal være en speiling av den tidligere ulovfestede omgåelsesregelen «the guiding principal», utgjør hovedtyngden av argumentene. Likevel er det ikke slik at regelen aldri kan anvendes. Etter OECDs kommentarer virker det klart at regelen har sitt anvendelsesområde, og at en avgjørelse etter art. 10 ikke skal stå i veien for en vurdering etter «The Principal Purpose Test». Dersom regelen hadde vært overflødig, ville dette også mest sannsynlig vært i uoverensstemmelse med skatteavtalens formål. Hvorvidt artikkel 29 kan gjennomskjære en avgjørelse om «beneficial owner» koker ned til en vurdering om graden av omgåelse rundt artikkel 10. Til slutt har vi også sett på LOB-reglenes rolle i en omgåelsesproblematikk. Tematikken er ikke gjennomgått på en tilstrekkelig utfyllende måte for å komme til en konklusjon, da vi anser at emnet ligger utenfor problemstillingens rekkevidde. Vi mener likevel at regelverket må belyses til en viss grad ettersom det er en viktig del av OECDs arbeid for å hindre omgåelse. | en_US |
