| dc.description.abstract | Denne masterutredningen tar for seg effekten av de nyinnførte reglene i 2021 om kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger på fysiske driftsmidler og er en analyse av hvorvidt reglene oppnår formålet med å forhindre overskuddsflytting. Problemstillingen ble valgt på bakgrunn av dens aktualitet, da økt globalisering har ført til at mobile transaksjoner kan flyttes til lavskatteland for å redusere overskuddet i normal- eller høyskatteland. Dette gjør at multinasjonale konsern kan unngå eller redusere den totale skattebetalingen for konsernet og dermed også føre til konkurransevridning og svekkelse av legitimiteten av skattesystemet.
I denne oppgaven analyserer vi reglene gjennom å diskutere de to sentrale vilkårene, lavskatteland og nærstående. Disse vilkårene står sentralt i de nye reglene grunnet at det er identifisert høyest risiko for overskuddsflytting i slike tilfeller, som anses å være hensiktsmessig sett ut fra formålet med reglene. Det utredningen vår ser nærmere på er hvorvidt de identifiserte metodene å drive skattebesparelser i et konsern på, allerede blir berørt av eksisterende internrettslige regler for å motvirke overskuddsflytting som NOKUS, exit beskatning, armlengdeprinsippet, omgåelse og rentebegrensningsregler.
Deretter vurderer vi i hvor stor grad behovet for ytterligere regler er nødvendig. Det vi kommer frem til er at i visse tilfeller ved blant annet hybride instrumenter eller hvor unntaksregelen tilknyttet egenkapital i rentebegrensningsregelen kommer til anvendelse, vil det kunne være behov for ytterligere regler. Det vi identifiserer som et problem er at rentebegrensningsregelen ikke gir noen utslag for om det kan bli kildeskatt på rentene og vi mener at dette kan skape en asymmetrisk behandling. Ytterligere forhold til eksisterende regler er utformingen av NOKUS reglenes forhold til aktiv og passiv karakter, som vi mener burde vært hensyntatt i kildeskatte reglenes utforming for å være mer tilpasset formålet, slik som NOKUS reglene er i dag.
Deretter ser vi dette opp mot den internasjonale skatteretten og det vurderes hvordan OECD og FN forholder seg til kildeskatt på renter, royalty (mv.), hvor vi identifiserer at skatteavtaler kan sette begrensninger for omfanget av kildeskatt på renter og royalties. Dette i hovedsak grunnet at OECD MC definisjon på royalties ikke inkluderer leiebetalinger for visse fysiske eiendeler, samt at avtalene i hovedsak ikke legger opp til mulighet for kildeskatt på royalties.
En av de positive konsekvensene av å innføre kildeskatten er å forhindre at Norge kan brukes som gjennomstrømningsland. Vi ser imidlertid at det å skulle tilpasse seg dagens regler ved å omstrukturere seg vil kunne være mulig. Dette vil føre til at skatteprovenyet fra innføringen kan bli ytterligere begrenset utover skatteavtalenes begrensninger. Det at det fortsatt er mulig å gjøre tilpasninger, gjør at de nye reglene ikke bidrar til å forhindre en konkurransevridning for multinasjonale konsern og vi anser dermed at noe av formålet med reglene forsvinner.
Et skatteproveny som er estimert til 90 MNOK for renter og royalties anser vi som så lavt at det ikke dekker opp for den økonomiske belastningen som vil påføres både skattemyndighetene, investorer og skattyter. I et langsiktig perspektiv må skatteavtalene reforhandles for å være tilpasset dagens regelverk hvor Norge har internrettslig hjemmel for kildeskatt, som vil kunne bidra til at omfanget av skatteprovenyet vil øke. Ut fra en formålsbetraktning synes vi at en bruttoskatt uten muligheter for unntak dersom selskapet går med underskudd går utover sitt formål, og vil kunne ramme bransjer og selskaper med lave marginer.
Avslutningsvis basert på vår avhandling, stiller vi oss kritiske til at reglene vil kunne gå utover sitt formål samt at det bidrar til at både skattyter og skattemyndighetene får økte kostnader mot et så begrenset skatteproveny. Vi anser dermed ut fra et kost-nytte perspektiv, ikke reglene som hensiktsmessige. | en_US |
