Hvordan påvirker Covid-19 skattlegging av enkeltpersoner og aksjeselskaper? - Er det behov for å gjøre endringer i norsk skattelovgivning og Norges skatteavtaler med andre land som en følge av Covid-19 og endringene det har medført?

Abstract

Denne avhandlingen tar for seg norsk og internasjonal skatterett med et fokus på hvordan lovverket er i dag og om det er behov for eventuelle endringer for å imøtekomme dagens Covid-19-situasjon. Formålet med oppgaven er å belyse hvordan Covid-19 påvirker skattlegging av enkeltpersoner og aksjeselskaper. Det har vist seg å være utfordrende for arbeidstakere på hjemmekontor i utlandet å planlegge skattleggingen, og det er viktig å ha avklart på forhånd hvilken stat man blir skattepliktig til. På denne måten kan arbeidstakeren unngå dobbeltbeskatning og langvarige prosesser tilknyttet kreditfradrag. Regelen på 183 dager i skatteloven § 2-1 (2) bokstav a er konkret og rigid slik den er i dag, men vi ser behovet for å åpne opp for skjønn og vurdering av hvert enkelt tilfelle grunnet Covid-19-pandemien. Unntaksbestemmelsen i sktl. § 2-3 (5) gjelder for selskaper og personer som under ordinære omstendigheter ikke ville oppholdt seg i Norge. I likhet med sktl. § 2-1 (2) bokstav a, anser vi det som relevant å utvide bestemmelsene til å også gjelde andre krisesituasjoner og være av en mer permanent karakter. De fleste selskaper ønsker ikke fast driftssted flere steder enn nødvendig og under Covid-19-pandemien har det oppstått bekymringer knyttet til om hjemmekontor utløser nytt fast driftssted. OECD har dermed fastslått at hjemmekontor ikke utløser fast driftssted dersom hjemmekontoret er midlertidig. Reglene for kostnader og fradrag tilknyttet arbeid på hjemmekontor er ganske konkrete, men i forbindelse med Covid-19 har det oppstått utfordringer knyttet til tolkning av reglene. Støtteordningene som har blitt innført i forbindelse med Covid-19 har bidratt til å stimulere til fremtidige investeringer og skape vekst i norsk økonomi under og etter Covid-19-pandemien. Likevel ser vi en risiko ved at selskaper og personer som hadde betalingsproblemer før Covid-19 utsetter problemene sine, og at det vil kunne oppstå en konkursbølge i kjølvannet av pandemien. Vi mener at det norske skattesystemet vi har i dag ikke er godt nok rustet for å håndtere fremtidige krisesituasjoner. Det er behov for endringer i det norske lovverket og Norges skatteavtaler med andre land tilknyttet Covid-19-pandemien.