Sammenligning av den generelle- og den spesielle omgåelsesregelen i skatteloven – er det nødvendig med en egen spesiell omgåelsesregel?

Abstract

I forbindelse med lovfestingen av den ulovfestede omgåelsesnormen i 2020, oppsto spørsmålet om den spesielle omgåelsesregelen i sktl. § 14-90 skulle videreføres, oppheves eller innlemmes i den generelle omgåelsesnormen. Departementet bestemte seg for å videreføre den spesielle omgåelsesregelen, og flyttet den til sktl. § 13-3 slik at den stod i tilknytning til den generelle omgåelsesreglen som ble lovfestet i § 13-2. Begrunnelsen for videreføringen var i henhold til departementet at det var en praktisk viktig regel som gir en “viktig signaleffekt”. Det har likevel vært usikkerhet knyttet til om lovfestingen av omgåelsesnormen vil gjøre sktl. § 13-3 overflødig. Avhandlingen tar for seg en sammenligning av den generelle- og spesielle omgåelsesnormen, og forsøker å svare på hvorvidt det er nødvendig med en egen spesiell omgåelsesregel i skattelovens § 13-3. Ettersom omgåelsesreglene i all hovedsak er utviklet over lang tid som en ulovfestet norm, foretas det en analyse av rettsutvikling og rettspraksis som har hatt betydning for utviklingen. Lovfestingen av sktl. § 13-2 medførte noen endringer i lovteksten og klargjøringer, som vil bli analysert opp mot problemstillingen. Vilkårene i bestemmelsene fremstår som nokså ulike, men ut fra en analyse ser vi at de i realiteten oppstiller flere av de samme vilkårene, har samme formål og retter seg imot “vesentlig likeartede rettsforhold”. Analysen har vist at argumentene i størst grad taler enten å videreføre regelen med et utvidet virkeområde slik at den blir mer slagkraftig, eller så bør den inkorporeres i § 13-2.