Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNygaard, Pål
dc.date.accessioned2022-06-28T06:47:27Z
dc.date.available2022-06-28T06:47:27Z
dc.date.created2019-01-25T14:15:41Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.citationHistorisk Tidsskrift (Norge). 2018, 97 (4), 316-336.en_US
dc.identifier.issn0018-263X
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3001173
dc.description.abstractPå 1960-tallet begynte en gruppe atomforskere å besøke Kristiansand og Øvre Årdal. De komfraInstitutt for atomenergi (IFA, i dag Institutt for energiteknikk (IFE)) på Kjeller, og mente de kunne effektivisere aluminiumsproduksjonen ved å lage et datamaskinprogram. Programmet skulle simulere de industrielle prosessene med mål om å skape mer stabil og effektiv drift, samt finne måter strømforbruket kunne reduseres på. Dette ble starten på et etter hvert omfattende samarbeid mellom IFA, SINTEF og norsk aluminiumsindustri. Ved hjelp av atomforskerne på Kjeller tok aluminiumsbedriftene i Norge tidlige steg mot digitalisering, og denne digitaliseringen hevder IFE ga avgjørende bidrag for at norsk aluminiumsindustri klarte å oppnå nesten 30 % reduksjon i kraftforbruket. I denne artikkelen vil jeg argumentere for at møtet mellom de to i utgangspunktet forskjellige teknisk-industrielle feltene er en nøkkel hvis vi vil forstå den norske versjonen av fenomenet vi med tiden har gitt merkelappen den tredje industrielle revolusjon. Jeg vil peke på tre sentrale elementer som i for liten grad er knyttet sammen i tidligere forskning. For det første at programvare spilte en helt sentral rolle i den tredje industrielle revolusjon, mens maskinvare har blitt forsket mest på. For det andre at utvikling og bruk av informasjonsteknologi foregikk på en utpreget interaktiv måte med samarbeid mellom en rekke aktører, institusjoner og kunnskapstyper, noe som har vært krevende å fange opp gjennom oppdragsforskningen på feltet. For det tredje at dette interaktive samarbeidet vi her konkret snakker om oppstod somfølge av uintenderte konsekvenser av strategiske planer for industriforskning og industrivekst, planer som ofte blir forstått som mislykkede.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetsforlageten_US
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no*
dc.subjectTeknologihistorieen_US
dc.subjectInstitutt for atomenergien_US
dc.subjectForskningen_US
dc.subjectProgramvareen_US
dc.subjectInnovasjonssystemen_US
dc.titleInstitutt for atomenergi og digitaliseringen av norsk aluminiumindustrien_US
dc.title.alternativeInstitutt for atomenergi og digitaliseringen av norsk aluminiumindustrien_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holderThe Authorsen_US
dc.source.pagenumber316-336en_US
dc.source.volume97en_US
dc.source.journalHistorisk Tidsskrift (Norge)en_US
dc.source.issue4en_US
dc.identifier.doi10.18261/issn.1504-2944-2018-04-03
dc.identifier.cristin1665188
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal