Den norske finansnæringen – en vekstnæring

Abstract

Norge har en relativt liten finanssektor sammenlignet med andre land. Samlede midler i banksektoren utgjør rundt 190 prosent av BNP for fastslands-Norge i 2012, betydelig mindre enn i andre sammenlignbare vesteuropeiske land Finans Norge, 2014..

. For bedre å forstå kompleksiteten i det norske finanslandskapet, er det av stor betydning å opprette en relevant og hensiktsmessig inndeling av segmentene den består av. Mye av tidligere undersøkelser av resultatene i finansnæringen har bygd på data næringsinndeling basert på NACE koder. Denne offentlige inndelingen av aktørene for næringen er utilstrekkelig ut fra et næringsperspektiv. Nye kategorier vil bli definert i denne studien i et forsøk på bedre å fange opp de relevante aktørene og de relevante resultatene. En ny inndeling innebærer at selskapene vurderes ut fra om de om de er i et kunde-leverandør forhold, sånn sett vil mange støtte tjenester tas med i analysen som ikke er tatt med i for eksempel SSB sin statistikk. .

. Undersøkelsen begynner med å beskrive metodikken som brukes for å avgrense populasjonen av bedrifter som omfattes av analysen. Etterpå fremlegges kritiske prestasjonsmålinger, inkludert verdiskaping, sysselsetting og produktivitet, for hele finansnæringen. Avsnittet beskriver i detalj hvert segment i finanssektoren. I alt identifiseres og vurderes sju segmenter med hensyn til verdiskaping, sysselsetting og produktivitet, og det legges særlig vekt på kapitalforvaltnings­segmentet..

. Undersøkelsen vil deretter diskutere hvilken rolle utenlandsk eierskap spiller. Rapporten forsøker å sammenligne norskeide finansselskaper og utenlandskeide selskaper. Sammenligningen vil igjen fokusere på verdier som skapes i hvert segment, sysselsettingstallene og arbeidsproduktiviteten.

. Rapporten avsluttes med en diskusjon av de viktigste egenskapene som kan gjøre Norge til en enda mer konkurransedyktig kapitalforvaltningsnasjon, en diskusjon som fokuserer på rollen til Statens pensjonsfond utland (SPU).