Debattlederen som politisk aktør. En studie av partilederdebattene i valgåret 2013.

Abstract

For velgerne er fjernsynsdebattene fremdeles en viktig kilde til informasjon. Samtidig kritiseres pressen for politisk slagside i mediedekningen ved valg. Det er dette som motiverer denne studien. Med en bakenforliggende forståelse for et fenomenologisk forstått førstepersonsperspektiv studeres her abduktive indikatorerer. Gjennom framstillinger i hyppighetstabeller av slike uheldige forekomster kan artikkelen bidra til å si noe om avstanden mellom det observerbare og observatøren i diskursen om forskjellsbehandling av politikere. Materialet i denne studien er alle partilederdebatter i valgåret 2013. For å kunne belyse dette fra flere sider, er det brukt en kombinasjonsdesign i arbeidet. Noen av funnene resonnerer med tidligere forskning, som peker på at forskjellsbehandling kan knyttes til faktum om partiene er i posisjon eller opposisjon på det aktuelle tidspunktet, men min analyse gjør også oppmerksom på at dette er mer komplekst: Debattlederens personlige stilnivå trer fram som et viktig moment, og det viser seg at debattlederen i TV 2, oftere enn i NRK, griper til underholdende poenger. Det tegner seg også opp et bilde av at det personlige stilnivået modereres når kanalen bruker to debattledere i samme sending.