Forholdet mellom NOKUS-beskatning og tax holidays i utviklingsland

Abstract

Avhandlingen tar for seg sammenhengen mellom reglene for skattelegging av eiere i norsk-kontrollerte utenlandske selskaper (NOKUS), og norske investeringer i utviklingsland som tilbyr skatteincentivet tax holiday. Formålet er å belyse avveiningen mellom å stimulere til økonomisk vekst i utviklingsland, og beskyttelse av det norske skattegrunnlaget, hvorav sistnevnte har fått størst plass i norsk skattepolitikk. Den internasjonale utviklingen innen feltet for Anti-tax Avoidance, samt departementets nylige varsling om gjennomgang av NOKUSreglene, gir problemstillingen høy aktualitet. Oppgaven viser hvordan norske myndigheter kan legitimere tax holidays som investeringsincentiv i utviklingsland gjennom skattereglene. Den forklarer hvorfor NOKUS-reglene bør endres, og hvordan reglene kan utformes for å ikke å ramme tax holiday incentivet. Argumentasjonen taler for at tax holidays er et legitimt virkemiddel for å stimulere til investeringer. Dette begrunnes med forskning som viser at reduserte skattesatser har effekt på mengden direkteinvesteringer. Legitimiteten kommer særlig av investeringskravene som settes for at incentivet tilbys. Videre diskuteres likebehandling av skatteregler, hvor NOKUS-reglene sammenlignes med kreditreglene og fritaksmetoden. Avgjørelsen fra Skattekontoret for Storbedrifter om å unnta perioden for tax holiday ved vurderingen av om Egypt var å regne som lavskatteland ses av spesiell betydning. Sentralt for oppgaven er reglenes formål. Norge legger globalinntektsprinsippet til grunn for NOKUS-reglene, mens det legges et skattemotivert formål til grunn internasjonalt. Til sist tar oppgaven for seg forslag til regelendringer. Analysen er gjort med bakgrunn i EU direktiv 2016/1164 (ATAD) og BEPS-rapporten. Følgende utforminger blir diskutert: substanskrav, skillet mellom aktiv og passiv inntekt og utvidelse av tidsperioden ved lavskattlandvurderingen. Diskusjonen ender i et forslag om å unnta perioden for tax holiday fra lavskattlandvurderingen, med vilkår om at investeringen skaper aktiv inntekt og at mottakerlandet er et utviklingsland. Unntaket kan bidra til å sikre økonomisk vekst i utviklingsland og til at utviklingslandene beholder suvereniteten over egen skattepolitikk, uten at det åpner for skattemessig motiverte kapitalplasseringer.