Show simple item record

dc.contributor.authorErdal, Eirik Berthelsen
dc.contributor.authorHoel, Eivind Vatne
dc.date.accessioned2019-10-11T09:21:27Z
dc.date.available2019-10-11T09:21:27Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2621536
dc.descriptionMasteroppgave(MSc) i Master i regnskap og revisjon - Handelshøyskolen BI, 2019nb_NO
dc.description.abstractUnder IFRS 16 skal leiekontrakter innregnes i leietakers balanse etter en metode sammenlignbar med hvordan finansielle leieavtaler har blitt behandlet etter den utgående regnskapsstandarden, IAS 17. Generelt vil kapitalisering av leiekontrakter resultere i innregning av bruksretteiendeler og leieforpliktelser, noe som igjen gir økt rapportert gjeld og økte balanseverdier. Samtidig vil endret klassifisering av resultatposter resultere i et skifte når det kommer til sentrale resultatmål og økonomiske forholdstall som i stor grad anvendes av regnskapsbrukere. Endring i resultat- og balansemål krever at egenkapitalinteressenter, långivere og kredittanalytikere tilpasser sine analysemodeller på en måte som opprettholder konsistensen analysegrunnlaget og underbygger analyseformålet. Den nye regnskapsstandarden er i stor grad drevet frem av synet på leiekontrakter som en form for finansiering. For at brukere skal oppnå formålet med egne analyser og for å opprettholde konsistens i analysene, bør regnskapsbrukere forstå på hvilket grunnlag leiekontrakter er innregnet etter IFRS 16. Leieavtalene som innregnes etter den nye standarden er basert på blant annet leieperiode og fremtidige leiebetalinger, og hvordan selskaper vurderer slike faktorer har betydning for leieforpliktelsen som presenteres i regnskapet. Spesielt blant gjeldsinteressenter har IFRS 16 betydning for brukernes analyseprosess, ettersom disse brukerne historisk sett har gjort systematiske justeringer av operasjonelle leiekostnader i sine analyser. Konsekvensene for regnskapsbrukere synes å være noe ulike blant brukergruppene, og alle konsekvenser anses foreløpig ikke å være kartlagt. Brukerne understreker blant annet at bestepraksis veier tungt når det kommer til analysemetodikk og interne rutiner. Flere ønsker derfor foreløpig ikke å konkludere på hvilke endringer som skal gjøres i interne rutiner og analyser før tilstrekkelig beslutningsgrunnlag og ytterligere rapportering underlagt IFRS 16 foreligger.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHandelshøyskolen BInb_NO
dc.subjectregnskapnb_NO
dc.subjectrevisjonnb_NO
dc.subjectaccountancynb_NO
dc.subjectaccountingnb_NO
dc.titleKonsekvenser for regnskapsbrukere ved implementering av ifrs 16nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record