Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBjørndalen, Simen
dc.contributor.authorKim-Rafiq, Akthar Larsen
dc.contributor.authorSvanstrøm, Tobias
dc.date.accessioned2019-08-23T16:17:28Z
dc.date.available2019-08-23T16:17:28Z
dc.date.created2019-02-05T14:33:16Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationMagma - Tidsskrift for økonomi og ledelse. 2019, (1), 65-79.nb_NO
dc.identifier.issn1500-0788
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2610510
dc.description.abstractDenne artikkelen analyserer vi den tiltenkte effekten av revisjonsforordningen om begrensninger i honorar for rådgivningstjenester (537/2014/EU).1 Den monetære begrensningen på rådgivningstjenester er satt til maksimalt 70 prosent av de siste tre års gjennomsnittlige honorar for lovpålagt revisjon.2 Vi undersøker hvorvidt målsettingen om økt revisjonskvalitet gjennom reduserte rådgivningstjenester har stadfeste i empiri. Vi benytter estimerte skjønnsmessige periodiseringer som måleparameter på revisjonskvalitet, ettersom dette er et relevant mål på revisors evne til å begrense ekstreme og opportunistiske regnskapsvalg fra ledelsen (Myers mfl., 2003). For å beregne andelen av estimerte skjønnsmessige periodiseringer har vi benyttet Modified Jones Model, som gjennom empiri har vist seg å være blant de mest anerkjente og brukte som indikasjon på lav regnskapskvalitet (Dechow mfl., 1995). Vi deler inn tre ulike nivåer på estimerte skjønnsmessige periodiseringer: resultatøkende, reduserende og absolutt. Det som skiller denne studien fra tidligere forskning, er blant annet dens rekkevidde. Undersøkelsen gjennomføres for 30 land i Europa, i perioden 2009 til 2015. Som et eksplorativt bidrag deler vi inn i fem ulike strata basert på regnskapsteoretiske likheter mellom nasjonene, og sammenligner mot hovedmodellene. Videre undersøker vi også hvorvidt vårt datasett kan underbygge 70 prosent-grensen på honorar for rådgivningstjenester slik den er fastsatt i revisjonsforordningen. Vår analyse kan antyde at rådgivningstjenester påvirker revisjonskvalitet negativt. Dette innebærer at en økning i rådgivningstjenester indikerer synkende kvalitet på revisjonen som utføres. Videre kan våre funn tyde på at begrensningen på honorar for rådgivningstjenester antageligvis er satt for høyt.nb_NO
dc.language.isomisnb_NO
dc.titleRådgivningstjenester og revisjonskvalitetnb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.source.pagenumber65-79nb_NO
dc.source.journalMagma - Tidsskrift for økonomi og ledelsenb_NO
dc.source.issue1nb_NO
dc.identifier.cristin1673690
cristin.unitcode158,13,0,0
cristin.unitnameInstitutt for regnskap, revisjon og foretaksøkonomi
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextpostprint
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel