Rådgivningstjenester og revisjonskvalitet

Abstract

Denne artikkelen analyserer vi den tiltenkte effekten av revisjonsforordningen om begrensninger i honorar for rådgivningstjenester (537/2014/EU).1 Den monetære begrensningen på rådgivningstjenester er satt til maksimalt 70 prosent av de siste tre års gjennomsnittlige honorar for lovpålagt revisjon.2 Vi undersøker hvorvidt målsettingen om økt revisjonskvalitet gjennom reduserte rådgivningstjenester har stadfeste i empiri. Vi benytter estimerte skjønnsmessige periodiseringer som måleparameter på revisjonskvalitet, ettersom dette er et relevant mål på revisors evne til å begrense ekstreme og opportunistiske regnskapsvalg fra ledelsen (Myers mfl., 2003). For å beregne andelen av estimerte skjønnsmessige periodiseringer har vi benyttet Modified Jones Model, som gjennom empiri har vist seg å være blant de mest anerkjente og brukte som indikasjon på lav regnskapskvalitet (Dechow mfl., 1995). Vi deler inn tre ulike nivåer på estimerte skjønnsmessige periodiseringer: resultatøkende, reduserende og absolutt. Det som skiller denne studien fra tidligere forskning, er blant annet dens rekkevidde. Undersøkelsen gjennomføres for 30 land i Europa, i perioden 2009 til 2015. Som et eksplorativt bidrag deler vi inn i fem ulike strata basert på regnskapsteoretiske likheter mellom nasjonene, og sammenligner mot hovedmodellene. Videre undersøker vi også hvorvidt vårt datasett kan underbygge 70 prosent-grensen på honorar for rådgivningstjenester slik den er fastsatt i revisjonsforordningen. Vår analyse kan antyde at rådgivningstjenester påvirker revisjonskvalitet negativt. Dette innebærer at en økning i rådgivningstjenester indikerer synkende kvalitet på revisjonen som utføres. Videre kan våre funn tyde på at begrensningen på honorar for rådgivningstjenester antageligvis er satt for høyt.