Kunstig intelligens i revisjon : En studie av muligheter og utfordringer ved bruk av kunstig intelligens i revisjon

Abstract

Profesjonen revisjon er i endring. Kunstig intelligens (KI) er et dagsaktuelt tema i flere bransjer hvor man ser potensialet og de mulighetene den type teknologi kan gi. Samtidig er det beheftet utfordringer rundt bruk av KI. Formålet med denne studien er å avdekke muligheter og utfordringer ved bruk av KI i revisjon. Problemstillingen belyses gjennom 22 forskningsspørsmål forankret i litteratur. Litteratursøk med hensiktsmessige søkekriterier som tilfredsstiller KI og revisjon har bidratt til å avdekke relevant litteratur og forskning i tråd med studiens formål. En grundig og robust litteraturgjennomgang har vært nødvendig for tilstrekkelig og hensiktsmessig forståelse av fenomenet. Fordelene og mulighetene viser at KI kan gi styrket tillit ved å heve effektiviteten, revisjonskvaliteten og gi økt innsikt gjennom å innhente, analysere og tolke store datasett raskere. Samtidig er motargumenter og utfordringer om vi har tillit til KI, regulatoriske hindringer, frykten for rettstvister, samt mangelfull kompetanse, forståelse og dokumentasjon av den interne strukturen og dermed etterprøvbarheten. Vi avdekket mangelfull litteratur på spesifikke standarder som begrenser KI og KI til å utøve skjønn og skepsis. Studiens formål belyses gjennom en pragmatisk tilnærming gjennom intervju og spørreskjema, men med hovedfokus på den kvalitative forskningen. Studien er basert på fire store og et mellomstort selskap, samt Den norske Revisorforening. Våre resultater viser at de overnevnte momentene er reelle og relevante. På en annen side utfyller de litteraturen på KI til å utøve skjønn og skepsis, der det påpekes at dette gjelder lengre frem i tid. Vår empiri viser motstridende argumenter for standardenes begrensning på KI. Selv om revisjonsbransjen sakte har tilpasset seg ny teknologi viser våre resultater at det å overse nye innovative teknologiske løsninger kan «utkonkurrere» bransjen. Dette fordrer derimot at man er varsomme og trygge på de verktøyene man tar i bruk. Dette understøttes av vår forskning, hvor studien impliserer at proaktive revisjonsselskap som fremmer sine analytiske og kognitive evner, er de som vil lykkes i markedet. Vår konklusjon er at det er beheftet en rekke muligheter og utfordringer rundt temaet KI i revisjon. Vi håper derfor at denne studien kan bli et viktig bidrag for akademikerne, utøverne, standardsetterne og tilsynsmyndighetene, i tillegg for oss selv, i forskning på og utvikling av en mer moderne revisjonsprofesjon.