dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen bygger på Finansdepartementets forslag om endringer
i rentebegrensningsregelen sendt på høring den 4. mai 2017. Forslaget kom på
bakgrunn av anbefalinger om «best practice approach» i OECDs BEPS-prosjekt,
regler implementert av andre EU og EØS-stater og krav stilt av EFTAs
overvåkningsorgan ESA til Finansdepartementet.
Forfatter begynner med å introdusere det nye lovforslaget, særlig foreslåtte
unntaksregler i rentebegrensningsregelen, for så å ta en gjennomgående
visualisering av hva de nye endringene vil innebære for grenseoverskridende
virksomheter. Den kontroversielle utformingen av unntaksregel 2 fritar i
utgangspunktet alle rent norske konsern fra rentebegrensningsregelens virkninger,
og danner utgangspunktet for analysene i masteravhandlingens hoveddel.
I oppgavens hoveddel analyserer undertegnede lovforslagets forhold til Norges
forpliktelser etter EØS-avtalen. Det vurderes om lovforslaget virker
diskriminerende og restriktivt overfor flernasjonale konsern, og om den negative
behandlingen kan rettferdiggjøres i tvingende allmenne hensyn. Forfatter
avdekker at foreslåtte unntaksregler utgjør en diskriminering så vel som en
restriksjon på etableringsadgangen til grenseoverskridende virksomheter, og selv
om restriksjonen kan rettferdiggjøres i hensynet til å forhindre skatteomgåelse og
opprettholdelse av balansert fordeling av beskatningsmyndighet mellom EØSstater,
går regelen lenger enn hva som er nødvendig for å oppnå disse formål.
Konklusjonen som trekkes er dermed at foreslåtte unntaksregler i
rentebegrensningsregelen er traktatstridige.
Avslutningsvis presenteres det et kort forslag til mulig utforming av
rentebegrensningsregelen som vil være forenlig med EØS-avtalen og
anbefalingene til OECD. Det foreslås at unntaksregel 2 bør forkastes for å unngå
traktatstrid. Unntaksregel 1 på sin side er i tråd med både OECDs BEPS forslag
og unntaksregler implementert av andre nabostater og bør dermed implementeres
etter noen små korreksjoner. | nb_NO |