Kapitalvarebegrepet i merverdiavgiftsloven § 9-1 annet ledd bokstav a)

Abstract

Dagens merverdiavgiftslov representerer en forenkling av merverdiavgiftsloven fra 1969. Formålet med å innføre en forenklet versjon av den eldre loven var blant annet å gjøre det lettere for næringslivet å forstå og anvende regelverket, da dette tidligere var svært komplekst og uoversiktlig. Vi har imidlertid dannet oss et inntrykk av at lovverket ikke nødvendigvis er like forståelig som lovgiver har håpet på. Dette gjelder blant annet for justering av andre kapitalvarer enn fast eiendom, hvor flere sentrale begreper synes å mangle definisjoner og forklaringer. Denne masteravhandlingen har med dette som utgangspunkt til formål å gjøre rede for hvilke formuesobjekter som omfattes av merverdiavgiftsloven § 9-1 annet ledd bokstav a). Ettersom problemstillingen knytter seg til norsk rett vil vi for å besvare denne anvende alminnelig juridisk metode. For at et formuesobjekt skal være omfattet av bestemmelsen er det en rekke vilkår som må være oppfylt. Det må blant annet være et driftsmiddel samt at inngående merverdiavgift av kostpris må utgjøre minst kroner 50.000,-. Enkelte former for kjøretøy er også holdt utenfor. Ettersom merverdiavgiftsloven ikke inneholder en definisjon av driftsmidler, vil et sentralt moment i denne avhandlingen være å gjøre rede for dette begrepet, både generelt og i tilknytning justeringsreglene. Vi vil også ta stilling til hva som inngår i et driftsmiddels kostpris, og forsøke å klare opp i hvilke kjøretøyer som ikke kan være kapitalvarer. Utover å diskutere de konkrete vilkårene for at et formuesobjekt skal kunne være en kapitalvare, har vi forsøkt å anvende disse i forbindelse med leasinggjenstander og dataprogrammer, da det i enkelte tilfeller kan være tvil om hvorvidt slike kan anses som kapitalvarer.