common consolidated corporate tax base (CCCTB)

Abstract

I denne utredningen har vi sett på hvordan norske selskap som inngår i et konsern med aktivitet i EU vil bli påvirket dersom EU-kommisjonens forslag til skattereform implementeres i 2021. Forslaget blir kalt Common Consolidated Corporate Tax Base (CCCTB) og skal gjennomføres i to trinn. Første trinn av forslaget, Common Corporate Tax Base (CCTB), skal gi et likt selskapsbeskatningsgrunnlag på nasjonalt nivå, mens trinn to innebærer en felles konsolidering av selskaper på overnasjonalt nivå. Finansdepartementet vil stå fritt til å tilpasse seg utviklingstrekk i EU for beregning av skattegrunnlag, men dersom Norge skal inkluderes i CCCTB, må dette skje ved en endring i EØS-avtalen. Analysen er derfor to-delt: CCTB og CCCTB. Analysen viser at Norge trolig ikke kommer til å tilpasse seg CCTB umiddelbart. CCTB vil tilby skatterelaterte fordeler som vil bidra til å gjøre EU mer konkurransedyktig. Vi påpeker derfor momenter som på sikt kan skape et politisk press i Norge til å gjøre den norske selskapsbeskatningen mer fordelaktig. Ved bruk av konkrete eksempler illustrerer vi hvordan inkorporering av «EU-regler» i norsk skatterett kan dempe en slik differensieringseffekt. Andre del av oppgaven tar utgangspunkt i at Norge kommer til å stå utenfor CCCTB. Vi diskuterer effekten CCCTB vil ha på norske mor- og datterselskaper i form av nye tilpasningsmuligheter, investeringer og overskuddsflytting mellom Norge og CCCTB. For et europeisk konsern vil det være ressurskrevende å forholde seg til datterselskap i Norge fremfor EU. Konsernet kan derfor redusere de totale etterlevelseskostnadene ved å legge en betydelig del av næringsaktiviteten til CCCTB. Konsolidering på tvers av europeiske landegrenser vil gjøre det mulig å utjevne overskudd mot underskudd i konsernets europeiske enheter. Vi ender opp med å hevde at effekten på hvor investeringer lokaliseres vil være større enn effekten på overskuddsflytting gjennom internprising. Medlemslandenes inntektsgrunnlag skal etter forslaget fordeles etter en allokeringsnøkkel basert på omsetning, arbeid og eiendeler. CCCTB vil dermed føre til at den tradisjonelle skatteplanleggingen erstattes med en ny type skatteplanlegging – faktorplanlegging. Vi utreder de mest sentrale metodene et konsern kan ta i bruk for å spare skatt ved å tolke ordlyden i CCCTB-direktivets bestemmelser. Ved å blant annet henvise til tidligere rettspraksis, viser vi at europeiske konsern