| dc.description.abstract | Siviløkonomenes utdanning er sterkt knyttet til opplæring i teori, analytiske ferdigheter og forståelse innen økonomi og administrasjon. Studiet er attraktivt, og mange av kandidatene får etter hvert lederjobber eller posisjoner der de gir faglige råd til ledere. Siviløkonomer får tidlig i studiet basisopplæring i ledelse og organisasjon, men er de dermed godt rustet for fremtidig ledelse? Artikkelen identifiserer tre mulige problematiske forhold for de fremtidige kandidatene, «de måske egnede». Mange vil, kan og tør bli ledere. Tidligere studier viser at dette fagområdet er grunnleggende utfordrende og forutsetter teoretisk, praktisk og etisk refleksjon. Likevel undervises det til unge studenter i hovedsak i store klasserom. Vår daglige kontakt med studenter i én handelshøyskolekontekst tyder på at avstanden mellom teori og praksis fortsatt kan oppfattes som stor. Med andre ord er det usikkert hvordan mulighetene til å kunne forstå og øve på ledelsesrelevante aktiviteter i deres læring håndteres.
Artikkelen går videre nærmere inn på disse utfordringene for fremtidig siviløkonomutdanning. Vi tar utgangspunkt i at arbeids- og næringsliv er i omfattende transformasjon. Dette stiller nye og økte krav til fagene i ledelse og organisasjon som vi bare delvis kan forutse. Gjennom eksempler på hvordan ulike relevante parter – utdanningsinstitusjoner, studenter og noen fremvoksende, innovasjonsaktive tredjeparter – ser på fremtidige læringsbehov, avdekker artikkelen noen samstemte og usamstemte forventninger til fremtidig utdanning på fagområdet. Materialet vi trekker på, signaliserer at både arbeidsgivere og studenter ser teamarbeid som et viktig kompetanseområde. Artikkelen konkluderer med at samarbeid mellom aktørene kan bringe frem noen viktige aspekter ved fremtidig utdanning – ikke bare i læringens form, men i dens fremtidige innhold og premisser. | nb_NO |
