Omvendt avgiftsplikt – fordeler og ulemper ; Bør vi ha mer omfattende regler om omvendt avgiftsplikt i Norge?

Abstract

Denne oppgaven drøfter merverdiavgiftsunndragelse i Norge og hvorvidt en innføring av omvendt avgiftsplikt vil være et treffsikkert tiltak mot den type unndragelse. I oppgaven vår går vi i dybden på omvendt avgiftsplikt og fokuserer på en spesifikk bransje, nemlig bygg- og anleggsbransjen. Ved å benytte en kvalitativ metode har vi utført intervju av relevante kandidater for å få flere meninger, og for å få et større perspektiv på problemstillingen. Selv om vi i oppgaven ikke har kommet frem til et konkret standpunkt om omvendt avgiftsplikt bør innføres eller ikke utfører vi grundige drøftelser og ser på ting fra ulike synsvinkler. Vi kommer frem til at omvendt avgiftplikt oppleves som et godt og treffsikkert tiltak mot avgiftssvindel både i Norge og i resten av Europa. Hittil har det fungert som et treffsikkert tiltak i bransjer der det er innført i Norge (gull og klimagasskvoter) og erfaringer fra Sverige og Finland viser at omvendt avgiftsplikt i bygge og anleggsbransjen også har vært treffsikker.Vi har i tillegg drøftet andre konkrete tiltak mot denne type kriminalitet i byggeog anleggsbransjen. Det kom vi frem til at tiltak som bør (re)vurderes og fokuseres mer på i bransjen er innføring av ROT-fradraget, strengere internkontroll, bedre ressursbruk fra staten og innføring av en mer detaljert omsetningsoppgave i tillegg til omvendt avgiftsplikt. Vi mener at dette er de viktigste tiltakene som kan bidra til å bekjempe det stadig økende problemet med avgiftsunndragelse i bygge- og anleggsbransjen.