Internasjonalisering av norsk regnskapsregulering

Abstract

I denne oppgaven har vi sett på Regnskapslovutvalget 2014 sitt forslag til ny regnskapslov, som følger av første delutredning NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt. Forslaget innebærer en internasjonalisering av norsk regnskapsregulering, der en foreslår å innføre en direktivtro og mager rammelov med detaljregulering i ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SME. Regnskapsstandardene foreslås å få rettslig bindende status. Ved å kategorisere høringsuttalelsene til NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt, har vi presentert lovforslagets mottakelse. Vi finner at majoriteten av hørings-instansene ønsker en internasjonal harmonisering, og støtter som en konsekvens av dette, de grep som må gjøres i den forbindelse. Forslaget om å fjerne de lovfestede grunnleggende regnskapsprinsippene får dermed støtte i høringsrunden. Videre finner vi at forslaget om en direktivtro rammelov og innføring av rettslig bindende regnskapsstandard får bred støtte i høringsrunden. Majoriteten er også positive til å fjerne den rettslige standarden god regnskapsskikk. Høringsrunden gir derimot ikke like klar støtte til å erstatte god regnskapsskikk med ny norsk standard basert på IFRS for SME. Argumentene mot å innføre en slik standard er i hovedsak basert på at man vil miste særnorske løsninger som hevdes å ha fungert godt for gruppen ikke børsnoterte foretak i Norge, samt skepsis knyttet til svak utbredelse av IFRS for SME og mangel på veiledning. Regnskapslovutvalget 2014 foreslår Norsk RegnskapsStiftelse som standardsettende organ, gitt noen organisatoriske endringer, samt forslag om delvis statlig finansiering av deres arbeid. Høringsrunden gir klart uttrykk for at noe må gjøres med organiseringen av standardsetterarbeidet, og det fremmes ulike forslag til løsninger. Høringsrunden signaliserer at rettsliggjøring fordrer offentlig involvering i det standardsettende organet, og majoriteten stiller seg også bak en form for offentlig finansiering. Norsk RegnskapsStiftelse har gjort det de kan innenfor gjeldende lovs rammer for å tilnærme seg internasjonal regnskapspraksis. Lovgiver bør nå ta et valg mellom et egenutviklet regnskapsrammeverk og internasjonal harmonisering. Vi mener norsk regnskapsregulering bør konvergere mot IFRS for SME.