Toppen av isfjellet: Omfanget av hvitsnippkriminalitet i Norge
Abstract
Kriminalitet på toppen innen næringsliv, politikk og forvaltning kan være et større samfunnsproblem enn myndighetene har trodd. Sjefen for Økokrim,Trond Eirik Schea, mener at tre av fire økonomiske kriminelle trolig går fri og at «sjansen for å bli tatt bør bli større». Denne rapportens anslag tyder på
at situasjonen er enda verre.
Toppen av isfjellet er kriminalitet til en kostnad av vel en milliard kroner i året, som såkalt hvitsnippkriminelle blir dømt for. Vi bruker et panel bestående av 15 eksperter til å anslå det reelle omfanget av hvitsnippkriminalitet i Norge. Anslaget havner på over ti ganger omfanget som blir synlig gjennom domfellelser: 12 milliarder kroner årlig.
Mens svært mange hvitsnippkriminelle trolig går fri, retter medier, politikere og myndigheter lyskasterne mot trygdesvindel. Andelen henlagte politianmeldelser fra Nav blitt redusert fra 24 prosent i 2011 til 15 prosent i 2015. Samtidig klaget Skatteetaten i 2014 over at Oslo politidistrikt henla halvparten
av deres store saker, med «behov for et minimum av etterforskning», på grunn av manglende kapasitet. Vi stiller spørsmål ved om samfunnet prioriterer kampen mot hvitsnippkriminaliteten høyt nok.
Medier og myndigheter gjør mye for å framstille trygdesvindel som et betydelig samfunnsproblem. Hvitsnippkriminalitet omtales som enkeltsaker, ikke som samfunnsproblem. Våre tall tyder på at hvitsnippkriminaliteten koster samfunnet mer enn trygdesvindel og, sånn sett, er et større samfunnsproblem.
Det er etter vårt syn ikke saklig begrunnet – eller i samfunnets interesse – hvis myndigheter og medier slår hardere og mer spektakulært ned på trygdesvindel enn på hvitsnippkriminalitet.
For rettsstaten vil det være særlig uheldig hvis forskjellsbehandling på disse områdene har sammenheng med at det er mer nærliggende for mennesker innen styringseliten å oppfatte lovbruddene til «de der nede» (de trygdede) som et samfunnsproblem enn lovbruddene til personer som selv tilhører
eliten.