Mottak av varsling

Abstract

Varsling innebærer ofte en krise for bedriften, da varsling innebærer at noen gir beskjed om kritikkverdige forhold man ikke har vært forberedt på. Det har vært flere saker om varsling i de senere år som har blitt håndtert dårlig av dem som har mottatt varselet. To kjente case er Monika-saken og VimpelCom-saken. I forskningslitteraturen har det hittil vært lite søkelys på dem som mottar varsling. Oppmerksomheten har konsentrert seg om varslere. I en analyse av 1 113 personer var det 31 prosent som på et eller annet tidspunkt hadde mottatt et varsel om kritikkverdige forhold. Kjønn og alder predikerte i liten grad mottak av varsling, derimot var det en statistisk sannsynlighet for å motta et varsel fra en varsler om man hadde verv som tillitsvalgt eller verneombud, eller hadde en lederposisjon (odds ratio henholdsvis 1,7 og 2,0). Om man selv hadde erfaring som varsler, var det imidlertid ni ganger større sannsynlighet for at man hadde mottatt et varsel, og tilsvarende var det om lag fire ganger større sannsynlighet om man selv hadde vært vitne til kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass i løpet av de siste tolv månedene. I artikkelen drøftes det om personer som har varslingserfaring, signaliserer en form for mottakelighet som gjør at potensielle varslere lettere tar kontakt om de har noe kritikkverdig å melde. Det trengs mye mer forskning på mottakeren av varsling, og denne studien må ansees som en preliminær studie. En rekke momenter eller forslag i forbindelse med god varslingshåndtering blir gjennomgått. God varslingshåndtering vil ofte innebære at bedriften har lært noe av krisen som ble manifestert for ansvarlige instanser i bedriften, gjennom at en varsler måtte ta affære.