Kulturpolitikk og lobbyisme: en case-studie av det dansepolitiske oppsvinget under Kulturløftet

Abstract

Lobbyismens betydning i norsk politikk har generelt fått liten forskningsmessig oppmerksomhet. I denne artikkelen undersøker jeg hva lobbyisme innebærer på det politiske beslutningstakere? Og representerer lobbyisme noe særskilt i kulturpolitisk sammenheng? Artikkelen presenterer en case-studie av dansepolitikken og hvordan den har utviklet seg parallelt med lobbyinnsatsen til Norske dansekunstnere, forbundet for dansere, koreografer og pedagoger under Kulturløftet (2005-2013). Analysen baserer seg på kulturpolitiske dokumenter og på kvalitative intervjuer. Lobbyisme framtrer som en form for “subsidiering” av politiske beslutningstakere hvor lobbyistene bidrar med kompetanse, forslag og ferdigformulerte tekster til politikere med knapphet på tid og kompetanse og med store saksmengder. Det handler om å kunne utvikle et interessefellesskap mellom lobbyister og politiske beslutningstakere. På kulturpolitikkens område er det dessuten et spenningsforhold mellom lobbyisme og prinsippet om en armlengdes avstand. Det interessefellesskapet som utvikles gjennom lobbyisme, kan bety at det politiske aspektet ved kulturpolitiske beslutninger forsterkes, og at beslutninger fattet av armlengdesorganer svekkes tilsvarende.