Regulering av kringkasting i Norge: Hvorfor – hvordan – hva har resultatene vært?

Abstract

Utredningen tar sikte på å besvare tre spørsmål: a) hva har formålet med kringkastingsreguleringen vært, b) hvilke regulerings- eller styringstiltak er iverksatt og c) hvilke virkninger har politikken hatt?

Det synes klart at kringkastingspolitikken opprinnelig var basert på en antatt markedsimperfeksjon. En statlig kringkaster ble foreslått som et tiltak for å kunne realisere et nasjonalt radiosamband. Men en annen begrunnelse for det politiske engasjement var kringkastingens potensielle kulturelle betydning, uten at det samtidig ble tilsvarende klarlagt hvorfor dette hensyn tilsa et statlig engasjement.

Styringstiltakene har i hovedtrekk vært lovgivning, konsesjonsvilkår og i den senere tid stortingsmeldinger. Det sentrale trekk ved den politiske “styring” av kringkastingsvirksomheten er kanskje at de politiske myndigheter, på tross av mange politiske utsagn og vedtatte konsesjonsvilkår, allikevel aldri helt presist har klarlagt hva de forventer av den statlige allmennkringkasteren eller av de kommersielle allmennkringkastere.

Det synes klart at det statlige engasjement er påvirket av en frykt for hva som ellers ville kunne skje på kringkastingsmarkedet. I utredningen gis det uttrykk for tvil om den statlige allmennkringkasterens eller de kommersielle allmennkringkasteres eksistens i noen større grad har bidratt til å bevare vår nasjonale identitet, enn hva som ellers ville ha skjedd på et friere kringkastingsmarked.