| dc.description.abstract | Utredningen omfatter fire kultur- eller medienæringer, “scenenæringen” (teater , opera- og ballettforestillinger og konserter), boknæringen, avis-næringen og kringkastingsnæringen. Noen av disse næringene produserer det som i økonomisk litteratur karakteriseres som fellesgoder, eller varer og tjenester som har visse likhetstrekk med fellesgoder. Den støtte disse næringene får av myndighetene, er imidlertid som oftest ikke begrunnet med at de produserer fellesgoder, men med at de produserer “merit goods”. “Merit goods are goods that society deems to be especially important and that those in powert feel shoukld be required or encouraged to consume” (Lipsey and Chrystal, 1995).
Utgangspunktet for utredningen er at de politiske myndigheter er av den oppfatning at disse fire næringene må tillegges positive eksternaliteter For hver av næringene er det stilt opp en samfunnsmessig nyttefunksjon som kvalitativt angir hvilke virkninger disse næringer har for samfunnet, og som kan forklare hvorfor deres produkter må tillegges en samfunnsmessig verdi ut over deres markedsverdi. Markedsverdien til de næringer som drøftes, målt som summen av deres salgsinntekter, er til dels betydelig. For enkelte av de næringer som behandles, boknæringen og avisnæringen, er den støtte de mottar marginal i forhold til de kommersielle verdier næringene produserer, mens støtten til scenenæringen er vesentlig i forhold til denne nærings samlede produksjonsomkostninger.
I utredningen drøftes også hvordan tilgangen på de tjenester utredningen dekker, ville ha vært eller vil kunne bli uten gjeldende støtteordninger, og om en avvikling av de kulturbegrunnede støtteordningene ville ha medført eller vil kunne medføre en betydelig kvalitetsendring eller kvalitetssvekkelse. Analysen er delvis basert på generelle markedsøkonomiske betraktninger og de erfaringer vi har fra andre markeder som har vært gjenstand for deregulering og avvikling av tidligere støtteordninger.
Den analyse som er gjennomført, indikerer at for bokmarkedet, avismarkedet og kringkastingsmarkedet har de støtteordninger som er iverksatt liten eller ingen betydning for at de samfunnsmessige mål som er presisert, er nådd eller vil bli nådd. Støtten kan endog ha hatt eller vil kunne ha negative virkninger. | en |
