| dc.description.abstract | Temaet for dette essayet er ytringsfrihetens vilkår i et samfunn der tilgangen til det offentlige rom kontrolleres av uavhengige massemedier. Dette har tidligere vært drøftet av Ytringsfrihetskommisjonen i utredningen ”Ytringsfrihed bør finde sted” (NOU 1999:27), og essayet er en kritisk kommentar til den problemforståelse som der kommer til uttrykk. Hovedinnvendingen mot utredningen er at kommisjonen unnlater å definere begrepet ’ytringsfrihet’, som er sammensatt av to begreper – ’ytring’ og ’frihet’. Av de to begrepene synes kommisjonen å være mer opptatt av ytringenes enn av frihetens betydning. Dette har konsekvenser for kommisjonens begrunnelse av ytringsfriheten i sannhetsprinsippet, autonomiprinsippet og demokratiprinsippet. Det har også konsekvenser for kommisjonens forståelse av trusselbildet for ytringsfriheten, og av hva som forårsaker misbruk av den. Gjennom en drøfting av disse forhold utvikles en alternativ forståelse av medienes rolle i forhold til truslene mot og misbruk av ytringsfriheten, og dette fører til en annen oppfatning av medienes rolle i forhold til prinsippene som begrunner ytringsfriheten. | en |
