Diakonale sykehus i helsesektoren
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/94115Utgivelsesdato
2007Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Research Reports [141]
Sammendrag
Private ideelle organisasjoner generelt og diakonale institusjoner spesielt har vært pionerer i utviklingen av nye helse- og sosialpolitiske tiltak i den norske velferdsstatens historie. Samtidig har staten brukt dem som tjenesteytere i et integrert system for produksjon av velferdsgoder og den tredje sektor har spilt en langt viktigere rolle enn markedssektoren i Norge enn i andre land.
Denne utviklingen kan endre seg som følge av økte krav om administrativ og økonomisk effektivitet i helsesektoren, og økt internasjonalisering og muligheter for konkurranseutsetting og privatisering av det norske helsevesenet gjennom EØS-avtalen. Men, dersom vi ser på de politiske langtidsprogrammene og forvaltningspolitiske prioriteringene som ligger til grunn for denne rapporten, er det få tegn som tyder på at dette er aktuell politikk i de nærmeste fem årene.
Det er klare forskjeller blant de politiske partiene i synet på bruken av private ideelle versus private kommersielle aktører i helsesektoren. Høyre og Fremskrittspartiet mener at ideelle og kommersielle aktører må konkurrere på like vilkår i forhold til å produsere tjenester for det offentlige, mens de øvrige partiene ser de ideelle organisasjonene som et alternativ til kommersielle aktører for å demme opp mot økende privatisering.
I de intervjuene som ligger til grunn for denne rapporten sier et flertall av de spurte at de private ideelle organisasjonene har en viktig rolle i den norske velferdsstaten, som tjenesteytere og et mulig korrektiv overfor offentlig sektor, og at de også bør kunne ha dette i tiden fremover. Samtidig understrekes det at når det gjelder de diakonale institusjonenes konkrete produksjon av tjenester innenfor de regionale helseforetakene, så konkurrerer disse på samme vilkår som offentlige og private kommersielle aktører og vil bli målt i forhold til hva de tilbyr i forhold til de regionale helseforetakenes ”sørge for” ansvar og ingen andre kriterier.
Serie
Forskningsrapport01/2007