| dc.description.abstract | Forskningsrapporten presenterer funnene fra en undersøkelse av utflytting av hovedkontorer for divisjoner og forretningsområder for selskaper som er børsnotert i Norge. Mens den tradisjonelle internasjonaliseringen – knyttet til salg og produksjon i utlandet – er godt beskrevet og velforklart i litteraturen gjennom et etter hvert betydelig antall teoretiske og empiriske studier av selskapers grenseoverskridende aktiviteter, finnes det få studier av selskapers utflytting av strategiske enheter og funksjoner, så som deres hovedkontorer.
Vi utvikler en forskningsmodell der tilbøyeligheten til å flytte divisjonshovedkontorer blir forklart gjennom selskapsfaktorer, eierskapsfaktorer, og bransjeaktorer.
Den empiriske delen av undersøkelsen bygger på to casestudier så vel som et paneldatasett over 30 av de største børsnoterte selskapene i Norge gjennom perioden 2000-2006.
Hovedkonklusjonene i studien er at både i absolutt og relativ betydning blir hovedkontorfunksjoner for norske selskaper i utlandet betydelig viktigere i løpet av disse årene, og eierskapsaktorene er samlet sett de som best predikerer hvorvidt utflytting skjer eller ikke. Statlig og konsentrert eierskap motvirker utflytting, men mot forventning finner vi at utenlandsk eierskap ikke fører til økt utflyttingstilbøyelighet. | en |
