Legitimeringer av kulturskolen i den offentlige politikken.

Abstract

Mye av den tidligere forskningen om kulturskolen i Norge har konkludert med at den ikke når målet om å være bredt tilgjengelig. Slik har forskningen bidratt til å problematisere kulturskolens legitimitet. I denne artikkelen gjør vi legitimitet til hovedtema og spør hvordan kulturskolen legitimeres i den offentlige politikken. Nærmere bestemt stiller vi følgende forskningsspørsmål: Hvilke legitimeringer gjør seg gjeldende i den offentlige politikken overfor kulturskolen? Og om flere typer legitimeringer gjør seg gjeldende samtidig, hvordan kan vi forstå forholdet mellom dem? Som analytisk rammeverk anvender vi det franske pragmatiske perspektivet slik det er utviklet av Boltanski og Thèvenot. Vi ser nærmere på hvilke argumenter som brukes i den offentlige politikken for å rettferdiggjøre kulturskolens kjerneoppgaver knyttet til kunst og kunnskap. Empirisk baserer artikkelen seg på analyse av de to sentrale offentlige dokumentene i den offentlige politikkens legitimering av kulturskolen. Det gjelder overordnet del fra rammeplanen for kulturskolen som er vedtatt av mange kommuner, og det gjelder kapitlet om kulturskolen fra stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur. Analysen viser at både den artistiske, kollektive og prosjektorientert verdiordenen gjør seg gjeldende. Slik viser artikkelen at kulturskolen legitimeres på flere og motstridende måter samtidig, men at de motstridende legitimeringene langt på vei er filtret sammen og glattet over i den offentlige politikken.