Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHerø, Aase Susanne
dc.date.accessioned2012-05-11T08:05:32Z
dc.date.available2012-05-11T08:05:32Z
dc.date.issued2012-05-11
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/94845
dc.descriptionMasteroppgave(MSc) i Økonomi og ledelse - Handelshøyskolen BI, 2012
dc.description.abstractReglene for formueskatt på fast eiendom ble endret i 2009. Motivet for endringene var å oppnå et mer rettferdig skattegrunnlag som bedre gjenspeiler reelle økonomiske verdier. Resultatet er at det for ligningsåret 2010 ble innført økt bunnfradrag i formueskatten og nytt verdsettingssystem for fast eiendom. Det nye verdsettingssystemet fører til økt ligningsverdi for en rekke eiendommer, mens det hevede bunnfradraget sikrer lettelser eller uendret skatt for skattebetalere med små formuer. Skattebetalere med høyere formue betaler i dag mer formueskatt på bakgrunn av endringene. De nye reglene påvirker en stor andel av befolkningen. Denne oppgaven har greier ut om det nye regelverket for henholdsvis boliger, og næringseiendom. Videre analyseres den økonomiske virkningen for skatteyter. Det nye verdsettelsessystemet for boligformue baserer seg på en gjennomsnittlig kvadratmeterpris av boliger solgt gjennom den nettbaserte markedsplassen finn.no. Boligtype, størrelsen på boligen, alder, beliggenhet og landsdel er faktorer som er med på å estimere verdien av boligen. Modellen utelater boligens standard, størrelse på tomt, og i hvilken etasje den ligger. Dette påvirker treffsikkerheten. Bruken av gjennomsnittlig kvadratmeterpris tilsier at boliger med ekstremverdier vil bli estimert henholdsvis høyere eller lavere enn den reelle verdien. Gjennom analyser av slike boliger, finner jeg at ligningsverdien av boliger med en høy standard får en formuesverdi langt lavere enn reell verdi. Det er ingen insentiver for boligeiere som lignes for lavt til å oppjustere formuesverdien på boliger, og disse vil derfor ha en skattemessig fordel. Boliger med lavere standard enn gjennomsnittet vil få en estimert formuesverdi høyere enn den reelle verdien. I disse tilfeller ønsker vi å greie ut om klagemuligheten. Også regelverket for formuesberegning av næringseiendom har blitt endret. Utleid næringseiendom formuesverdsettes på bakgrunn av reelle leieinntekter. Ikke utleid næringseiendom beregnes ved en gjennomsnittlig leieinntekt av utleid næringseiendom av samme karakter. Faktorene areal, eiendomstype, beliggenhet og sentralitetsgrad påvirker formuesberegningen. Standard og alder på bygningen er ikke tatt med som prisregulerende faktorer. Som for bolig, vil gjennomsnittsberegningen av ikke-utleid næringseiendom innebære at eiendom med ekstremverdier vil estimert henholdsvis høyere eller lavere enn reel markedsverdi. SSB har selv uttalt et det er mangler ved formuesberegningen av næringseiendom. Ikke-utleid næringseiendom kan ha en lavere gjennomsnittsstandard enn utleid næringseiendom, og ikke-utleid næringseiendom vil derfor generelt bli lignet for høyt. De nye reglene for formuesskatt på fast eiendom har resultert til at det er færre som betaler formuesskatt. De som blir skattlagt får imidlertid en økt skattebyrde. I en beregning av estimert formuesverdien for en gjennomsnittshusholdning fremgår det at det kun er eneboliger i den høyeste prissonen som får en formuesverdi som alene er stor nok til at skatteyter blir ilagt formuesskatt. Rettferdigheten av formuesskattens nye regler avhenger av at skatteytere som ilignes for høy formuesverdi i forhold til virkelig verdi benytter seg av klageretten. Dette utgjør i følge SSB om lag 30 prosent av eiendommene, som er betydelig antall.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.titleFormueskatt på fast eiendomno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel