Studentenes atferdsendring ved økt studiestøtte

Abstract

Denne oppgaven har som hensikt å se på hvordan en økt studiestøtte ville forandret studenters hverdag. Vi har jobbet ut i fra at lånekassen ønsker svar på konsekvensene av økt studiestøtte innenfor studenters forbruk, deltidsjobb og studieprogresjon. Undersøkelser statistisk sentralbyrå har gjort viser at en gjennomsnitts studentene som mottar studiestøtte sitter igjen med for lite penger hver måned til å klare seg uten tilskudd. Samtidig er boutgifter på sitt høyeste og antall studenter i Norge har aldri vært høyere. Vi vil gjennom problemstillingen: ”Hvilken atferdsendring blant studenter vil økt studiestøtte medføre?” prøve å få svar på hvordan en eventuell økt studiestøtte ville påvirket dagens studenter. Etter flere mislykkede forsøk på å få kontakt med bedrifter endte vi med å komme opp med problemstillingen på egenhånd. Mediene i januar var preget av studenters gjeldsproblemer og høye boligleiepriser. Vi kom fort frem til at vi var mer interessert i å skrive en oppgave som omhandlet vår hverdag, enn å bli en av mange bedriftsanalyse – eller markedsføringsoppgaver. I første del av oppgaven har vi lagt vekt på valg av problemstilling og hvordan den økonomiske situasjonen er for studenter i dag. Vi har her valgt å kommentere våre avgrensninger og hvordan vi planlegger å gå frem. Del to tar for seg teorien rundt problemstillingen. Vi ser her på mikroøkonomi og holdningsteori for å belyse forbruksendring og studenters holdning til deltidsjobb og studieprogresjon. Til slutt i del to har vi utformet fire hypoteser som svarer på vår problemstilling. I metode-kapittelet ser vi nærmere på valget av datainnsamlingsverktøy. Vi har her valgt en spørreundersøkelse som blir nærmere forklart og utformet i denne delen av oppgaven. Vi endte med å spørre 213 studenter 25 spørsmål som vi mener dekker hypotesene på flere måter. Del fire er selve analysen av svarene vi har fått. Her får vi svar på flere spørsmål blant annet at vårt utvalg mener at ca kr 9200,- i snitt er det laveste eksistens grunnlaget de klarer seg med pr. måned. Først presenterer vi svarene slik at man kan få en oversikt. Deretter analyserer vi svarene på tvers av hverandre for å prøve å finne en sammenheng. Del fem av oppgaven er en oppsummering og konklusjon. Noen av våre viktigste funn viser at studenter flest ikke er villige til å kutte ekstrajobben selv om karakterene synker. Studenters sparelyst øker ved økt inntekt og studenter påvirker hverandre til å jobbe mer med skole. På tampen setter vi et kritisk blikk på oppgaven og drøfter hvordan vi kunne løst enkelte problemer på en bedre måte.