| dc.description.abstract | Det sørsamiske senteret Saemien Sijte skal flyttes til nye lokaler og åpne et nytt museum, og trenger i den sammenheng forslag til et nytt konsept til museet. Vi valgte derfor følgende problemstilling:
Hvordan bør Saemien Sijte utvikle konseptet sitt for å tiltrekke besøkende til museet? Vi har derfor utviklet et forslag til konsept basert på hva markedet ønsker. Målgruppen vi har valgt er det sørsamiske samfunnet fordi de har kjennskap og kunnskap om den sørsamiske kulturen, og det er viktig at de i først omgang godkjenner konseptet til Saemien Sijte, før det kan presenteres for markedet for øvrig.
I teorikapitelet innleder vi med Brukerdrevet innovasjon fordi vi ønsker å utvikle et konsept basert på hva markedet ønsker, og mener at Saemien Sijte som et sørsamisk senter har et godt grunnlag for å drive med brukerdrevet innovasjon.
Videre i teorikapitelet går vi inn på forbrukeratferd fordi det er viktig å vite noe om hvordan markedet tenker og hvorfor de tar de valgene de tar. På grunnlag av dette valgte vi å fokusere på begrepene; behov, motivasjon og holdning og vi ser litt på de sosiokulturelle faktorene.
Neste og siste del av teorikapitelet dreier seg om opplevelsesøkonomi og konsept. Vi starter med opplevelsesrommet, dette fordi det er mye i det fysiske rommet som servicen levers i som man må ta hensyn til ved konseptutvikling.
Den neste modellen er vår hovedmodell som vi har basert mye av vår konseptutvikling på. Opplevelsesfeltene viser fire forskjellig opplevelsesmåter; estetikk, underholdning, utdanning og eskapisme. Det ikke noe enten eller for Saemien Sijte, men det er viktig å ha en ide om hvordan markedet ønsker å oppleve museet. Hvordan den besøkende opplever Saemien Sijte avhenger av ønsket nivå av deltakelse og kunnskap. Med hensyn til disse forskjellene ønsker Saemien Sijte å tilpasse seg tre forskjellige kunnskapsnivåer; ikke-samer som har liten kunnskap, sørsamer som har en del kunnskap og sørsamer som har mye kunnskap.
I den siste delen av teorikapitelet går vi inn på noen elementer vi ønsker å inkludere i konseptet. Det første elementet er storytelling, som er et godt virkemiddel for å formidle kunnskap på interessant måte som engasjerer og
underholder. Det neste elementet er arrangement, det vil være noe som man kan variere ofte, være en positiv overraskelse for besøkende, og kan også føre til at man får gjenkjøp. Det siste elementet som vi gikk inn på i teorien er teknologi. Det nye senteret kommer til å være moderne og de besøkende vil forvente moderne teknologi, og det må derfor være inkludert.
Metoden som vi har valgt er et deskriptivt design og kvantitativ metode. Vi har grunnleggende forståelse av problemområdet og vi ønsker mye målbar data uten å gå inn i dybden. Vi valgte å bruke en elektronisk spørreundersøkelse for å nå mange over et stor geografisk område, som ble distribuert gjennom Saemien Sijtes e – post liste, Facebook side og andre nettsider. Vi anvendte datainnsamlings - verktøyet Confirmit som BI benytter seg av. Vi pre testet spørreundersøkelsen på noen som hadde kunnskap om Saemien Sijte, men ikke var sørsamer, samt at den ble godkjent av daglig leder Birgitta Fossum. Vi fikk til slutt 62 svar.
I neste kapitel presenterer vi all data, og videre analyserer vi på bakgrunn av hva vi har funnet. Det vi fant er; at den gjennomsnittlige alderen på respondentene var lav, de fleste hadde god kunnskap om den sørsamiske kulturen, det er god kjennskap til Saemien Sijte og mesteparten kjenner til planene om å bygge et nytt senter. Når det kommer til konsept var det var underholdning som fikk en svak ledelse av opplevelsesmåtene, men det var svært likt mellom alle.
Forslag til konsept: Det kom fram i analysen at det er to forskjellige kunnskapsnivåer blant sørsamene, og de tre kunnskapsnivåene burde derfor være representert. Det var svært positiv respons til å høre på fortellinger og storytelling burde være et element i konseptet. Blant de yngre aldersgruppene var aktiviteter skåret høyt og det burde derfor være et tilbud For å sikre at besøkende kommer flere ganger burde det være arrangement som kan varieres Teknologi fikk svært positiv respons i spørreundersøkelsen selv om en ansatte guide var viktigere. Uteområdet og særlig det å vandre i ett kulturhistorisk uteareal fikk en høy skåre og det burde tilrettelegges for noe slikt. Det kan benyttes til alle opplevelsesmåtene og senteret kan da benytte ressursene de har i arkitekturen og naturen. | no_NO |
