Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHovdahl, Håvard Uglem
dc.contributor.authorSæther, Kjersti
dc.date.accessioned2010-10-15T10:51:12Z
dc.date.available2010-10-15T10:51:12Z
dc.date.issued2010-10-15T10:51:12Z
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/94441
dc.descriptionBacheloroppgave i Reiselivsledelse fra Handelshøyskolen BI, 2010
dc.description.abstractDenne oppgaven har tatt utgangspunkt i prosjektet Bærekraftig reiseliv 2015 som har sin bakgrunn fra Regjeringens reiselivsstrategi fra 2007. Vi har fokusert på Destinasjon Røros som en av fem piloter for i dette prosjektet. Målet med oppgaven har vært å studere destinasjonsselskapet Destinasjon Røros og deres samarbeid med bedriftene for å løfte destinasjonen opp på et bærekraftig nivå innen 2012. Problemstillingen for oppgaven ble som følger: Hvilke forhold må ligge tilrette mellom Destinasjon Røros og bedriftene for at de kan levere et bærekraftig reiseliv i 2012? Arbeidet startet med å finne teoretisk bakgrunn for prosjektarbeid, samt reiselivsteori vi kunne knytte til problemområdet. Vi valgte å fokusere på hovedmodellen «Prosjektets tre nivåer»; som tar for seg et prosjekts interessenter, ledelse og utførelse. I sammenheng med DR og prosjektet redegjorde vi for disse tre nivåene. Blant annet ble de viktigste interessentene omdiskutert, hvor vi til slutt argumenterte for hvorfor vi valgte å studere bedriftenes rolle nærmere. I del - kapitlet om prosjektledelse presenterte vi egenskaper en prosjektleder bør inneha. De fire elementene tillit, kommunikasjon og oppfølgning, fleksibel leder og det formelle plansystemet ble sett som viktige. Det siste nivået, utførelse, tok for seg medlemsbedriftene og hvordan de må inkluderes for at man i det hele tatt skal kunne gjenspeile et bærekraftig reiseliv. I sammenheng med bedriftene diskuterte vi også ressursene, og motivasjon som må ligge til grunn for at de skal ønske å tilføye prosjektet noe. Det siste vi så på var kritiske suksessfaktorer. Meningen var å få nærmere innsyn i hva bedriftene mener er utfordringene ved prosjektet, og hva DR må ha ekstra fokus på i prosjektets videre arbeid. Etter å ha kartlagt teorien som ligger bak problemområdet vi ønsket å avdekke, startet jobben med å finne riktig fremgangsmåte for hvordan vi skulle legge opp en undersøkelse. På grunn av at bærekraftprosjektet er nytt og på et pilotnivå, valgte vi et eksplorativt design som i første omgang handler om å tolke og forstå. Dette førte oss videre til det kvalitative forskningsinstrumentet dybdeintervju som vi mente passet godt til vår oppgave. Elementene som inngikk i teorikapitlet ble grunnlaget for intervjuguiden som var rammeverket for intervjuene vi utførte. Ni bedrifter fra ulike næringer ble presentert som respondenter for undersøkelsene. Respondentene var lederne i disse bedriftene. Da metodevalget var presentert, gikk vi over til å se på innsamlet data og funn vi gjorde her. Det som kom frem av undersøkelsen, var at bedriftene var svært positive til prosjektet, og vi observerte stor motivasjon for å delta. Likevel fant vi forbedringspotensial i ulike forhold. Det første funnet var avvik i kommunikasjon av det formelle plansystem og innsikt i delmålsplaner. Svært få hadde sett denne da det var frafall i bruk av det felles kommunikasjonsmidlet bransjenett. Vi fant også at bedriftene mente oppfølgning var viktig for å få med alle. Dette er en pekepinn til prosjektleder i tiden fremover. I utførelsesnivået kom det frem at etter selve prosjekttiden må det fortsatt foregå et kontinuerlig arbeid for å fornye og oppdatere den bærekraftige kunnskapen. Selv om prosjektet er over i 2012, må ikke utførelsen ta slutt her. Etter funn kom vi med anbefalinger og konklusjon på de funnene vi gjorde i etterkant av intervjuene. Blant annet vil det å kommunisere delmålsplanene et annet sted en bransjenett være nødvendig for å nå ut til bedriftene. Vi foreslo e- post da vi fikk inntrykk av at dette var en kanal respondentene hadde mottatt informasjon fra tidligere. I tillegg foreslo vi sammenkomster som lunsj med informasjonsmøter for å holde en form for oppfølgning. DR vil da ha mulighetene til høre erfaringer, men også en mulighet for å dele erfaringer mellom bedriftene, hvor de også kan få innvirkning på videre planer. I siste del av dette kapitlet konkluderte vi med at Røros hadde et stort potensial til å klare å løfte destinasjonen opp på et bærekraftig nivå når det gjelder forholdet mellom DR og bedriftene. Funnene vi gjorde i undersøkelsen er ikke et hinder, men en mulighet til å forbedre seg. Avslutningsvis inneholder denne oppgaven også et etterord. Her delte vi erfaringer vi hadde fått gjennom arbeidet, og vanskeligheter vi hadde støtt på underveis.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectreiselivsledelse
dc.titleImplementering av et bærekraftig reiseliven_US
dc.typeBachelor thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel