Show simple item record

dc.contributor.authorHansen, Bjørn-André
dc.contributor.authorHelstrøm, Arne
dc.date.accessioned2012-11-27T14:02:40Z
dc.date.available2012-11-27T14:02:40Z
dc.date.issued2012-11-27
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/94394
dc.descriptionBacheloroppgave i Bachelor of Management/ Leadership in action fra Handelshøyskolen BI, 2012
dc.description.abstractDenne oppgave skal belyse hvorvidt en veileder1 i kampgjennomgang kan ivareta videreutvikling av kampledere2, og samtidig være kollegastøtte ved alvorlige negative opplevelser. Med alvorlige negative opplevelser menes fysiske og psykiske voldsepisoder mot en eller flere kampledere i forbindelse med en kamp. Oppgaven er bygget opp etter den modell som finnes i Andersen og Schwenkes bok “Prosjektarbeid” (2009: 151-160). Vi har for denne oppgaven innhentet informasjon gjennom en nasjonal spørreundersøkelse blant Norges fotballforbunds ca. 3000 kampledere og 561 veiledere. Videre har vi gjennomført dybdeintervju med personer som f. eks Tom Henning Øvrebø, og fordypet oss i litteratur på tvers av fagdisipliner. I oppgaven har vi sett på flere teorier som ligger innenfor lederutvikling (Csikszentmihalyi), veiledning (Handal og Lauvås), beslutningstaking (Boyd), og krisehåndtering (Bjørklund). Ut fra våre undersøkelser, sett opp mot teorier og egne observasjoner oppleves en økt nytte av samtalen som følge av bruk av åpne spørsmål, da dette tvinger frem et mer gjennomtenkt og reflektert svar fra kampledere. Veiledere må på sin side være mer konstruktive i sin spørsmålstilling. Vi kan heller ikke utelukke at denne formen etter hvert blir hovedregelen for breddefotballen. Slik vi ser det vil økt bruk av åpne spørsmål bidra til utviklingen av kampledere. Det viser seg at majoriteten av kampledere har hatt en alvorlig negativ opplevelse i løpet av sin karriere. Risikoen for at dette også vil skje i fremtiden er svært stor. Spørsmålet om veiledere samtidig kan yte god kollegastøtte ved en alvorlig negativ opplevelse er svært relevant. Både kampledere og veiledere er i utgangspunktet positive til dette, men det bør vær et klart skille mellom rollene. Den potensielle rollekonflikten vil en veileder alltid stå ovenfor. Det er mulig å balansere dette, men pr.dd kan vi ikke se at dette er en ideell situasjon å formalisere eller tungt forankre dette som en del av veilederens oppgaver.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.subjectleadership in action
dc.titleOm lederutvikling og kollegastøtte i etterkant av alvorlige negative opplevelserno_NO
dc.typeBachelor thesisno_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record