| dc.description.abstract | Rapporten beskriver strukturen i banknæringen med hovedvekt på Vest Europa og Norden, og hvordan denne vil kunne endres i takt med globalisering av næringslivet. Den beskriver videre hvordan utvalgte norske banker bør forholde seg til utviklingen mot en mer global banknæring. Globalisering i denne sammenheng defineres som en prosess der banker blir større og færre og der de opererer i stor grad på tvers av landegrenser og regioner, mao. det vi kan kalle globale oligopol. Rapporten baserer seg på analyseverktøyet ”De ni strategiske vinduer”.
Hovedkonklusjonen er at selv om banknæringen blir berørt av globaliseringen generelt, er det sterke krefter som holder igjen på de mest dramatiske konsekvenser av denne utviklingen (altså noen få, store, globale banker). Dette er først og fremst lojalitet mot lokale banker (grunnet tradisjoner, lokalpatriotisme, lokalkunnskap i bankene), lovverk og regler – og spesielt Sparebank-lovene - i enkelte land. Stordriftsfordelene innen IT eller back-office ser ikke foreløpig ut til å ha endret dette i vesentlig grad. Bruk av ny teknologi kan imidlertid endre dette bildet. Likevel, selv om banker fra hele verden konkurrerer med hverandre i enkelte nisjer (som f.eks. shipping), er det den lokale konkurransen i det enkelte land som preger banknæringen. EU-Kommisjonen ønsker imidlertid å skape et europeisk bankmarked. Dermed kan vi se konturene av en regional, pan-europeisk – snarere enn en global banknæring. Dog vil den generelle utvikling av et mer globalisert næringsliv, der store multinasjonale selskaper blir stadig flere, trekke banknæringen med seg.
Vi har vurdert tre ulike scenarioer i et tiårsperspektiv – frem mot 2018: Baseline, teknologisk gjennombrudd og den globale banknæring, og diskutert bankstrategier for fem banker: Sparebanken Lillestrøm, DnB NOR, Nordea, SR Bank og Storebrand Bank. | en |
