| dc.description.abstract | I denne artikkelen oppsummerer jeg sentrale strømninger i de siste 100 års forskning på ledere og betydningen av lederskap. Denne forskningen viser at lederes personlighetstrekk, intelligens og lederatferd kan ha god til meget god effekt på effektivitet og lønnsomhet. Karismatisk og transformasjonsorientert ledelse har også god effekt på organisasjonens effektivitet og lønnsomhet. Kvaliteten i relasjonen mellom leder og medarbeider gir utslag på effektivitet og lønnsomhet.
Det knytter seg en viss usikkerhet til hvor sterke sammenhenger det egentlig er mellom ledelse og effekter av ledelse pga såkalte glorieeffekter (generelle effekter av å være godt likt). Relevant forskning tyder på at denne effekten langt fra er altoverskyggende.
En annen usikkerhet dreier seg om hvordan forholdet mellom ledelse og effekter av ledelse er på ulike ledernivåer. På dette området er ikke forskningen alltid like klar. Forskning på lederskap viser at ledere som bidrar til å skape og kommunisere visjoner, som inspirerer, og som er opptatt av gode relasjoner til medarbeidere er de dyktigste, sammenliknet med ledere som klassisk sett er ”oppgaveorienterte” og styrer ved hjelp av tanken om ”forutsigbar belønning for innsats”.
Videre tyder forskningen på at en solid andel av variasjonen i ledereffektivitet, er påvirket av ledernes personlighetstrekk og intelligens. De fleste av resultatene antas å gjelde primært for mellomledere, mens resultatene for toppledere er færre og noe mer usikre. Råd for rekruttering og lederutvikling er utledet på grunnlag av resultatene.
Konklusjoner er at man bør satse på rekruttering av ledere med personlighetsmessig potensial for utvikling og at ledertrening bør fokusere på visjon, inspirasjon, verdier og utvikling av gode relasjoner til medarbeidere. | en |
