Show simple item record

dc.contributor.authorReve, Torger
dc.contributor.authorSasson, Amir
dc.date.accessioned2012-01-30T13:53:37Z
dc.date.available2012-01-30T13:53:37Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.issn1500-0788 (trykt utg)
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/93608
dc.descriptionVersjon i BI Brage er som publisert i tidsskriftets papirutgave. Forlagets e-utgave er tilgjengelig fra www.magma.nono_NO
dc.description.abstractVår langsiktige verdiskaping avhenger imidlertid av vår evne til å ta i bruk kunnskapsressurser på en bedre måte enn hva vi gjør i dag. Med verdens høyeste kostnadsnivå har vi ikke så mange andre alternativer dersom vi fortsatt skal ha næringer og bedrifter som er konkurransedyktige på internasjonale markeder. Artikkelen av Reve og Sasson presenterer et nytt perspektiv på kunnskapsbasert næringsutvikling. Den presenterer også et nytt og mer kunnskapsbasert næringsklyngebegrep, globale kunnskapsnav (global knowledge hub), med høyere krav til kunnskapsinvesteringer og kunnskapsdynamikk enn hva som er tilfellet i ordinære næringsklynger. Hvorvidt en næring utgjør et globalt kunnskapsnav er et empirisk spørsmål. Vi introduserer smaragdmodellen som hjelper oss med å analysere næringsattraktivitet. Den bygger på to kunnskapsbegreper: kunnskapsallmenningen og kunnskapsdynamikk. Kunnskapsallmenning er definert av seks attraktivitetsdimensjoner (klyngeattraktivitet, utdannings- attraktivitet, talent attraktivitet, forsknings- og innovasjons attraktivitet, eierskaps attraktivitet og miljø attraktivitet). Kunnskapsdynamikk handler om å spre, ta i bruk og kommersialisere den eksisterende kunnskapen, slik at det får næringsmessige konsekvenser. Den nye konseptuelle utviklingen baner vei for å takle fremtidig kunnskapsbasertetutfordringer for næringslivet og etablerer et begrepsapparat for kunnskapsbasert offentlig næringspolitikk. I denne artikkelen vil vi presentere et nytt perspektiv på kunnskapsbasert næringsutvikling. Vi lanserer også et nytt og mer kunnskapsbasert næringsklyngebegrep, globale kunnskapsnav (global knowledge hubs), med høyere krav til kunnskapsinvesteringer og kunnskapsdynamikk enn hva som er tilfellet i ordinære næringsklynger. Begrepet er særlig relevant for kunnskapsintensive næringer som er i kontinuerlig omstilling, og som konkurrerer globalt. Artikkelen gir en presentasjon av det teoretiske perspektivet som er lagt til grunn i det store nasjonale forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge (www.ekn.no). En mer omfattende presentasjon finnes i den nylig publiserte boken Et kunnskapsbasert Norge (Reve og Sasson 2012). Der finnes også empiriske resultater for 13 næringer og næringsklynger samt en sammenfattende og sammenlignende analyse av disse næringene. Boken har også forslag til ny kunnskapsbasert næringspolitikk. I denne artikkelen skal vi begrense oss til en diskusjon av det perspektivet som er lagt til grunn i dette forskningsprosjektet. Norsk velstand er langt på vei bygd på utnytting av våre rike naturressurser, særlig olje- og gassressursene i Nordsjøen. Vår langsiktige verdiskaping avhenger imidlertid av vår evne til å ta i bruk kunnskapsressurser på en bedre måte enn hva vi gjør i dag. Med verdens høyeste kostnadsnivå har vi ikke så mange andre alternativer, dersom vi fortsatt skal ha næringer og bedrifter som er konkurransedyktige på internasjonale markeder.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherFagbokforlaget i samarbeid med Econano_NO
dc.titleKunnskapsbasert næringslivsutviklingno_NO
dc.typeJournal articleno_NO
dc.typePeer reviewedno_NO
dc.source.pagenumber16-22no_NO
dc.source.volume15no_NO
dc.source.journalMagmano_NO
dc.source.issue1no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record