Samvirke mellom strafferett og sivilrett for kreditors vern

Abstract

Formålet med oppgaven er å analysere samhandlingen mellom straffeloven § 402 og dekningsloven § 5-5, sett opp mot kreditorvern. Problemstillingen vi undersøker er: «I hvilken grad og på hvilken måte samvirker de strafferettslige og sivilrettslige reglene for å verne om kreditorene?».

Kreditorvern står sterkt i norsk rett, med klare lover og regler. Denne avhandlingen sammenligner dekningsloven § 5-5 og straffeloven § 402 for å få en bedre forståelse av hvor trygt det egentlig er å være kreditor i Norge. Vi benytter primært norsk juridisk metode for å belyse dette, hvor vi vurderer rettspraksis og juridiske rammer for å analysere lovens effekt på beskyttelsen av kreditors rettigheter og hindring av kreditorsvik.

Konkursretten og strafferetten forventes å samarbeide for et felles mål, å beskytte kreditor. Strafferetten har bestemmelser mot kreditorsvik, mens dekningsloven har reglene om omstøtelse. Begge regelsett har som formål at kreditor ikke lider tap på grunn av skyldners svik eller uaktsomhet. Ved å vurdere lovverkets rettspraksis, analyserer vi straffebudets anvendelse og andre virkemidler, slik som konkurskarantene.

Oppgaven belyser hvordan regelsettene samhandler, og hvordan det strafferettslige og sivilrettslige rammeverket for kreditorbeskyttelse fungerer sammen. Målet er å bidra til en bedre forståelse av regelsettenes rolle i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.

Konklusjonen viser at regelsettene og deres anvendelse beskytter kreditorenes interesser. Det er både likheter og ulikheter i regelverket som gjør at det er vanskelig å omgå lovene ved kreditorbegunstigelse. Vår konklusjon er at bestemmelsene, til tross for ulikheter, samarbeider godt for å oppnå målet om å beskytte kreditorene.